Periodontitt, tanntap og protetisk rehabilitering ved Institutt for klinisk odontologi, 2009-2018

Abstract

Hensikt: Målet med denne studien var å undersøke hvor mange tenner som ble ekstrahert på grunn av periodontitt ved Institutt for klinisk odontologi (IKO), Universitetet i Bergen (UiB), i et selektert utvalg av pasienter i perioden 2009-2018. Pasientkarakteristika i utvalget blir kartlagt, sammen med hvilke protetiske restaureringer som blir fremstilt etter ekstraksjonen. Prosjektet er en kvalitetssikring av arbeidet som utføres på IKO, UiB. Material og metode: data fra pasientjournaler tilhørende 500 pasienter > 18 år som har fått tenner ekstrahert på grunn av periodontitt i perioden 2009-2018 ved IKO, UiB ble gjennomgått. Det ble hentet ut anamnestiske opplysninger, samt informasjon om protetisk rehabilitering for de ekstraherte tennene. Resultater: I det selekterte utvalget på 500 pasienter var 48,2 % kvinner. Gjennomsnittsalderen var 63,7 år. Tilstedeværelsen av risikofaktorer for periodontitt var vanligst hos menn, og 45,8 % av ekstraksjonene var utført hos røykere. Blant pasientene i det selekterte utvalget ble 942 tenner ekstrahert på grunn av periodontitt. Det gir i gjennomsnitt 1,9 ekstraherte tenner per pasient per år. Molarer i overkjeven ble oftest ekstrahert (19,5 %), mens ekstraksjon av hjørnetenner i underkjeven var mest sjeldent (3,3 %). Av enkelttenner ble tann 41 ble hyppigst ekstrahert (6,0 %). Partialprotese og tannstøttet bro var de vanligste protetiske restaureringene, for respektivt 20 % og 19,5 % av de ekstraherte tennene. Av de ekstraherte tennene fikk 29,3 % ikke noen protetisk erstatning. Det ses ingen økende trend av implantatstøttende erstatninger i tiårsperioden, men det blir derimot fremstilt stadig færre partialproteser. Konklusjoner: Tanntyper som ble hyppigst ekstrahert var molarer i overkjeven, og disse blir sjelden erstattet etter ekstraksjon. I løpet av tiårsperioden er det ingen økende trend for implantatstøttede erstatninger, men det blir derimot fremstilt stadig færre partialproteser. Det er behov for å undersøke det totale utvalget for å kvalitetssikre den kliniske undervisningen. I tillegg kan det være aktuelt å undersøke det periodontale festetapet på de ekstraherte tennene nærmere for å kunne vurdere den periodontale prognosen ved ekstraksjonstidspunkt.

Purpose: The aim of this study was to investigate the number of teeth extracted due to periodontitis at the Institute of Clinical Dentistry (ICD), University of Bergen (UoB) in a selected sample of patients during the period 2009-2018. Patient characteristics are mapped, together with prosthetic restorations made after the extractions. The project is defined as a quality study of dental treatment performed at ICD, UoB. Materials and methods: Patient records belonging to 500 patients (> 18 years of age) who have had teeth extracted due to periodontitis during the ten-year period 2009-2018 at the ICD, were reviewed. Anamnestic information was obtained, as well as type of prosthetic rehabilitation for the extracted teeth. Results: In the selected sample of 500 patients, 48,2 % were women. The average age was 63.7 years. The presence of risk factors for periodontitis was most common in men, and 45,8 % of the extractions were done in smokers. Among the patients in the selected sample, 942 teeth were extracted due to periodontitis, with average of 1.9 extracted teeth per patient per year. Molars in the upper jaw were most often extracted (19,5 %). The teeth that were most rarely extracted were canines in the lower jaw (3,3 %). Of single teeth, tooth 41 was most frequently extracted (6,0 %). Partial prosthesis (20 %) and dental bridges (19,5 %) were the most common prosthetic restorations, while 29,3 % of the extracted teeth received no prosthetic replacement. There is no increasing trend of implant-supporting replacements in the ten-year period, but fewer and fewer partial prostheses are being made. Conclusions: Molars in maxilla were most frequently extracted and this tooth group are seldom replaced by prosthetic restorations. Implant-supporting replacements are stable in the ten-year period, but fewer and fewer partial prostheses are being made. There is a need to investigate the total sample further in order to quality assess the clinical training at ICD. In addition, it may be relevant to examine the periodontal attachment level to assess the periodontal prognosis at time of extraction.