Geografisk konflikt i det politiske landskapet: En fortelling om to dimensjoner

Abstract

I denne artikkelen undersøker vi geografiske og territorielle skiller i dagens norske politiske landskap der innbyggerne i bygd og by, i sentrum og periferi har kommet nærmere hverandre på grunn av teknologisk og kommunikasjonsmessig utvikling, men der også store strukturelle reformer med territoriell betydning i aller høyeste grad preger den politiske dagsorden. I artikkelen ser vi nærmere på hvordan disse skillene virker inn på norske velgere anno 2019. Konkret analyserer vi det vi har valgt å kalle den geografiske, politiske misnøyen – målt gjennom innbyggernes respons på påstanden «Sentrale myndigheter tar for lite hensyn til utkant-Norge», og hvordan geografi påvirket stemmegivning ved valget i 2019. Vi analyserer den geografiske konfliktlinjen langs to dimensjoner; en sentrum/periferi- og en urban/rural-dimensjon, og argumenterer for at geografi fortsatt spiller en rolle i norsk politikk. Vår intensjon er å bidra til å forstå de geografiske dimensjonene i norsk politikk og politisk misnøye basert på territorielle forskjeller – men også å si noe om hvordan vi kan forske på dette fremover.