«The mausoleum, the wax house»: Dødspoetikk og bie-topos i Sylvia Plaths bie-dikt

Abstract

Artikkelen nærleser den såkalte bie-sekvensen i Sylvia Plaths diktsamling Ariel (1965) bestående av dikt om bier og birøkt («The Bee Meeting», «The Arrival of the Bee Box», «Stings», og «Wintering»). Jeg vil vise hvordan bie-diktene sentrerer seg rundt det som kan kalles en poetologisk urscene, og som tar preg av en beholder-metaforikk. Denne urscenen kjennetegnes av dobbeltheten i liv og død, og figureres som både utklekningssted og likkiste. Artikkelen vil lese Plaths bie-dikt i lys av den lange tradisjonen for å se på bier som metafor på diktning (bie-toposet), noe som hittil bare er blitt gjort i beskjeden og usystematisk grad.