Forebyggende Arbeid med Risikoutsatte Barn i Barnehagen

Abstract

I denne studien undersøker vi hvordan barnehagen kan være et forebyggende tiltak for risikoutsatte barn. Formålet med denne masteroppgaven er å belyse det arbeidet barnehagelærere gjør for de risikoutsatte barna i barnehagen. Vi ønsker også å få frem hva barnehagepersonalet savner for å kunne optimalisere arbeidet, for å videre beskytte de risikoutsatte barna. Vi har valgt å forske på denne tematikken med utgangspunkt i barnehagelæreres egne erfaringer og refleksjoner med dette arbeidet. Med dette som bakgrunn ble problemstillingen: ”På hvilke måter kan barnehagen være et forebyggende tiltak for risikoutsatte barn?” I forsøket på å besvare problemstillingen, brukte vi en kvalitativ forskningsmetode i form av intervju. Det var totalt ni informanter fordelt på syv barnehager som deltok i studien, hvor alle var utdannede barnehagelærere. For å bearbeide datamaterialet benyttet vi oss av systematisk tekstkondensering som analytisk tilnærming. Funnene viser at barnehagelærerne var opptatt av gruppestørrelser og voksen-barn tetthet når det gjaldt de risikoutsatte barna, den viktige relasjonen til barnet, beskyttelsesfaktorer i miljøet og i barnet, det viktige foreldresamarbeidet, kunnskapsformidling både til personalet og til barna og samarbeid med andre instanser. Knyttet til pandemisituasjonen, fant vi at skille mellom de barna som hadde det greit og de barna som hadde det mindre greit, har blitt større, som følger av stengte barnehager og mer begrenset tilbud. De fremtredende funnene ga oss muligheten til å drøfte hva barnehagelærerne opplevde som allerede fungerende og innarbeidede tiltak, hva informantene savnet i det forebyggende arbeidet, og hvordan dette kan ytterligere styrkes i forhold til de mest utsatte barna.

In this thesis we examine how kindergartens can be a preventive measure for kids at risk. The purpose of this study is to illuminate the work preschool teachers do for children at risk in kindergartens. We want to get across what preschool teachers miss, to be able to optimize their work in protecting these children. The basis of this study is to research this thematic by using the point of view from preschool teachers’ personal experiences and reflections on their work. Using this as a background for our study, we ended on the following research question: ”in which ways can kindergartens be a preventive measure for children at risk?” In our attempt to answer this issue, we used a qualitative research method through multiple interviews. We interviewed nine informants from seven different kindergartens. To prosess our material, we used Systematic Text Condention as an analytic prosess. Our findings show that preschool teachers were concerned with the sizes of groups, adult-children relation concering children at risk, the important relation to the child, protective factors in the enviroment and the child, the co-operation between parents, and sharing knowledge with the employees, children and other instances. Tied to the pandemic, we found that the distance between the children that were doing good and the children doing not as good, had grown bigger, as a result of closed kindergartens and a more limited offer. These findings allowed us to discuss what preschool teachers’ viewed as working preventive measures already incorporated, what the informants felt lacked in the preventive measure, and how this can be further strengthened concerning the children most at risk.