Resiliens hos unge i fosterhjem

Abstract

Barn og unge i fosterhjem blir ofte sett på som en spesielt sårbar gruppe, da mange har blitt utsatt for overgrep, mishandling eller omsorgssvikt. Unge i fosterhjem har høye forekomster av psykiske lidelser og mange står i risiko for å utvikle atferdsvansker. Til tross for dette er mange av ungdommene motstandsdyktige, og viser en positiv tilpasning. Hensikten med denne studien var å undersøke: (1) i hvilken grad ungdommer i fosterhjem er resiliente, (2) på hvilke områder ungdommene er mer eller mindre resiliente og (3) sammenhengen mellom resiliens og kjønn, alder, tid i fosterhjem og tidligere belastende livserfaringer blant unge i fosterhjem. Vår studie baserte seg på allerede innhentede tverrsnittsdata fra forskningsprosjektet «Ung i fosterhjem». Utvalget bestod av 303 fosterhjemsplasserte ungdommer i alderen 11-18 år. Deltakernes resiliens ble målt ved hjelp av skalaen Resilience Scale for Adolescent (READ), mens Children and Adolescents Trauma Screen (CATS) ble benyttet for å måle deltakernes potensielt traumatiske hendelser. Studiets resultater viste at de fosterhjemsplasserte ungdommene skåret moderat til høyt på resiliens. Ungdommene skåret høyest på delskalaen sosial støtte og lavest på delskalaen selvtillit. Videre, indikerte våre analyser at potensielt traumatiske hendelser var assosiert med lavere skår på alle de fem READ delskalaene. Når det gjelder kjønnsforskjeller viste det seg at guttene skåret høyere på målorientering, sosial kompetanse, sosial støtte og selvtillit. Våre resultater indikerer at det er viktig å styrke beskyttende faktorer som kan moderere utfallet etter å ha opplevd traumer. Spesielt de individuelle faktorene, ettersom unge i fosterhjem skårer lavt her.

Children and youths placed in foster care are regarded as a particularly vulnerable group, considering that many of them have experienced abuse, neglect and maltreatment. They generally have a high prevalence of mental disorders and are at higher risk for developing behavioral difficulties. Despite this many of the youths are resilient and show positive adaptation. The present study examines (1) the extent to which adolescents in foster care are resilient, (2) the areas in which adolescents in foster care are more or less resilient and (3) the association between resilience and gender, age, time spent in foster care and potentially traumatic experiences. Our study was based on already obtained cross-sectional data from the research project “Young in Foster Care”. The sample consisted of 303 youths placed in foster care at the age of 11-18. The participants’ resilience was assessed using the Resilience Scale for adolescent (READ) while the Children and Adolescents Trauma Screen (CATS) was used to measure participants’ potentially traumatic events. The results indicated that the foster youths scored moderately to high on resilience. The foster youths scored highest on the subscale social support and lowest on the subscale self-confidence. Furthermore, our findings showed that potentially traumatic events were associated with lower scores on all five READ subscales. Regarding gender differences, our results indicated that boys scored higher on the subscales: goal orientation, social competence, social support and self-confidence. Our results indicated the importance of strengthening protective factors, to better moderate the outcome after the exposure of trauma. Especially the individual factors, considering that youth in foster care showed low scores in this area.