| dc.description.abstract | Studien undersøker og sammenligner personlighet, kognitiv og emosjonell funksjon blant pasienter med IBS og friske kontroller, og undersøker i hvilken grad disse variablene samvarierer med alvorlighet av det vi her definerer som IBS relatert smerte. Data er hentet fra et pågående prosjekt, Bergen Brain-Gut (BBG) og inkluderer data samlet inn før januar 2021. Totalt 53 pasienter med IBS ble inkludert i studien. De var mellom 18 og 65 år, og tilfredsstiller Roma-III kriteriene for IBS. IBS pasientene og 34 kontrollpersoner fylte ut evalueringsskjemaer for bl.a. alvorlighetsgrad av IBS (IBS-SS), angst og depresjon (HADS), eksekutiv funksjon i hverdagen (BRIEF-A), personlighet (NEO-FFI-3). I og med at smerte er et IBS kjernesymptom, vil IBS-SS skåren her benyttes som et mål på IBS relatert smerte. I tillegg ble kognitiv funksjon kartlagt med et testbatteri som dekker ulike kognitive domener (RBANS). Statistisk analyse, data prosessering og visualisering ble utført i Python og Jupyter notebooks, og lastet opp på Github for å støtte åpen vitenskap og reproduserbar forskning. Resultater viser at IBS pasienter rapporterte høyere grad av angst og depresjon, nevrotisisme, og eksekutiv dysfunksjon i hverdagen, og at de skåret lavere på kognitive mål enn kontroller. Det ble funnet signifikante positive korrelasjoner mellom målet på IBS relatert smerte og angst, depresjon og nevrotisisme, og negative korrelasjoner mellom IBS relatert smerte og emosjonell kontroll, arbeidsminne (BRIEF-A) og utsatt hukommelse (RBANS). Disse resultatene tyder på at personlighet, emosjoner og kognitive evner bør kartlegges og vektlegges når en velger behandling for en pasient med IBS. | |
