Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorErstad, Maren Cecilie
dc.contributor.authorDahlsveen, Oda Dybvik
dc.date.accessioned2021-06-16T08:29:44Z
dc.date.available2021-06-16T08:29:44Z
dc.date.issued2021-05-19
dc.date.submitted2021-06-15T22:01:02Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2759700
dc.description.abstractSpiseforstyrrelser er en alvorlig psykisk lidelse med betydelige negative konsekvenser. På tross av dette lar mange være å oppsøke behandling, takker nei til, eller dropper ut av behandling. Kvantitative studier har undersøkt hvilke variabler som kan forklare den høye forekomsten av drop-out, uten konsekvente funn. Vi har derfor valgt et mixed methods design som kombinerer kvantitative og kvalitative data for å undersøke faktorer forbundet med å takke nei til behandling for spiseforstyrrelser. Registerdata fra Avdeling for spiseforstyrrelser ved Haukeland Universitetssykehus ble analysert for å undersøke om alder, BMI, alvorlighetsgrad av spiseforstyrrelsen og komorbide psykiske lidelser var ulik mellom pasienter som takket ja til behandling sammenlignet med de som takket nei. Pasientene som valgte å takke nei til behandling hadde signifikant lavere BMI enn pasientene som takket ja. Gjennom kvalitative intervjuer med fire av de tidligere pasientene har vi utforsket hvorfor de har valgt å takke nei til behandling og hvordan de opplever behandlingstilbudet. To hovedkategorier ble identifisert: aspekter ved spiseforstyrrelsen og forhold knyttet til behandlingstilbudet. Tema i førstnevnte kategori omhandlet manglende bevissthet rundt lidelsen, trygghet og mestring spiseforstyrrelsen gir, spiseforstyrrelsen som emosjonsregulerende mekanisme, håpløshet og tap, samt eierskap til spiseforstyrrelsen og behandlingen. Aspektene relatert til behandlingstilbudet omhandlet manglende fleksibilitet og et ønske om å jobbe for å finne motivasjon. Resultatene viste at deltakerne opplevde at aspekter ved spiseforstyrrelsen og dens funksjon gjorde det vanskelig å takke ja til behandling. På bakgrunn av resultatene foreslår vi at behandlere er spesielt oppmerksomme på ambivalens. Spesifikt fremstår det sentralt å validere spiseforstyrrelsens funksjon for den enkelte pasient, samtidig som en hjelper pasienten til å se og formulere tydelig for seg selv hvilke negative konsekvenser det har å leve med spiseforstyrrelsen.
dc.description.abstractEating disorders are considered a serious mental illness with severe negative consequences. Despite this, many do not seek treatment, decline treatment or drop out of treatment. Quantitative research has not succeeded in finding variables consistently explaining this high prevalence of drop-out before and during treatment. Therefore, we have chosen a mixed methods design combining quantitative and qualitative data to investigate factors associated with declining treatment for eating disorders. Register data from the Department of Eating Disorders at Haukeland University Hospital were analyzed to see if age, BMI, severity of the eating disorder or comorbid mental disorders were different for patients who agreed to treatment compared to those who declined. At a group level, patients who declined treatment had a significantly lower BMI compared to patients who accepted. Through qualitative in-depth interviews with four of the previous patients, we have explored why they chose to decline treatment and how they experience the current treatment offer. Two main categories of themes were identified, respectively aspects of the eating disorder, and conditions related to the treatment offer. Themes in the former relate to lack of awareness, the coping and security that the eating disorder provides, the eating disorder as a means to regulate emotions, hopelessness and loss, and the need for autonomy and ownership of the eating disorder. The aspects related to the treatment offer dealt with a lack of flexibility and a desire to work to find motivation. The results indicate that the participants experienced that the aspects and function of the eating disorder made it difficult to accept treatment. Based on the results, we suggest that therapists pay special attention to ambivalence in eating disorder treatment. Specifically, it is important to validate the eating disorder's function for the individual patient while at the same time helping the patient to see and formulate clearly for themselves what negative consequences living with the eating disorder has.
dc.language.isonob
dc.publisherThe University of Bergen
dc.rightsCopyright the Author. All rights reserved
dc.title«Why do some patients decline eating disorder treatment”?
dc.title.alternative«Why do some patients decline eating disorder treatment”?
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2021-06-15T22:01:02Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserved
dc.description.degreeHovedoppgave psykologprogrammet
dc.description.localcodePROPSY317
dc.description.localcodePRPSYK
dc.subject.nus736102
fs.subjectcodePROPSY317
fs.unitcode17-0-0


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel