Haldningar til strilemål i og rundt Bergen

Abstract

Strilemål er typisk nok ein dialekt som vert snakka av strilar, men er det knytt ulik status til det å vera stril og det å vera frå byen, og er dette i så fall eit uttrykk for ulike maktforhold mellom dialektane? I denne artikkelen vil det bli sett nærare på kva haldningar ungdomar i og rundt Bergen har til strilemålet. Datagrunnlaget byggjer på vurderingar av kva som vert oppfatta som eit talemål ein likar (bevisste språkhaldningar), kva talemål ein vurderer høgast ved eit fyrsteinntrykk (underbevisste språkhaldningar),og kva talemål ein trur andre vil oppfatta til å ha mest status (bevisste språkhaldningar),slik det kjem fram i ei språkhaldningsgransking hjå ungdomsskuleelevar frå Bergen, Øygarden og Meland. Ein diskusjon rundt status og makt vert brukt som innfallsvinkel for å drøfta resultata som viser at strilemålet jamt over vert lågt rangert på bevisste og underbevisste språkhaldningsskalaer både i Bergen sentrum og i områda utanfor. Desse språkhaldningsresultata blir samanlikna med andre språkhaldningsgranskingar og diskuterte både i relasjon til eit makthierarki og ved hjelp av folkelingvistiske data frå eitt av områda.

Stril is traditionally a variety spoken by people from areas around the city of Bergen who themselves are also called Stril. Are there different levels of status associated with speakers being called Stril or speakers coming from the city of Bergen, and do these levels of status represent different power relations between language varieties? This article discusses whether such possible levels of status are represented in language attitudes among young people from Bergen, Øygarden and Meland. The data include conscious and subconscious attitudes towards different varieties among the adolescents. Possible differences in levels of status and power between the varieties will inform the data analysis. The results show that the Stril variety receives lower evaluations than the other varieties included in the survey. The results are consistent across the localities. The results are compared to other studies on language attitudes and discussed in relation to a possible power hierarchy between the varieties as well as data from folk linguistics studies in one of the areas.