Tilpasset opplæring for alle? -En kvalitativ studie av tilrettelegging av undervisningen for elever med stort læringspotensial i norskfaget

Abstract

Sammendrag I forskningslitteraturen finnes det et mangfold av benevnelser som i stor grad omhandler den samme elevgruppen. I denne avhandlingen har jeg valgt å benytte «elever med stort læringspotensial». Avhandlingen har fokusert på hvordan undervisningen tilrettelegges for elever med stort læringspotensial i norskfaget, og det pekes på både direkte tilrettelegging og ytre påvirkning. Problemstillingen er som følger; Hvordan tilrettelegges undervisningen i norskfaget for elever med stort læringspotensial? Gjennom en kvalitativ studie med intervju, fikk jeg undersøkt tilrettelegging av undervisningen for denne elevgruppen. Åtte relevante informanter ble intervjuet, og her fikk jeg materiale som senere i avhandlingen diskuteres sammen med bakgrunn, tidligere forskning og teori. Funnene som blir presentert, deles inn i 10 temaer. Kvam, Idsøe, Smedsrud og Nordahl og Overland sin litteratur benyttes aktivt i teorien som blir presentert. Funnene i avhandlingen innenfor direkte tilrettelegging for elever med stort læringspotensial, retter seg mot differensiert undervisning i form av akselerasjon og beriking. Et funn som er gjort i avhandlingen er at norskfaget kan være enklere å differensiere i enn andre skolefag. Dette begrunnes med at det her kan være enklere å tilrettelegge innenfor samme tema som resten av klassen. Dette kan blant annet gjøres i skriveoppgaver i norskfaget. Her kan oppgavene tilpasses den enkelte elev, og på denne måten kan en gi utfordringer til de som trenger det uten at de må arbeide med noe annet enn resten av klassen. Når det kommer til ytre påvirkning på tilretteleggingen av undervisningen for elever med stort læringspotensial, er det aktuelt å trekke frem likhetsideologien i den norske skole. Det kan se ut til at elever med stort læringspotensial faller litt gjennom fordi de ikke passer helt inn i den type skole som vi er vant med. Mangel på ressurser fører også til at en må prioritere det ene over det andre, og de «svake» elevene kommer først.

Abstract In the research literature there is an abundance of references to a certain group of pupils. This group, which is the subject of my research, are the pupils with a large potential for learning. This thesis focuses on how teachers of the Norwegian subject facilitate education and teaching for this group of pupils; this can be through direct facilitation as well as more subtle influences. The research question is as follows: How is the education of the Norwegian subject facilitated for pupils of large learning potential? Through a qualitative study of interviews with Norwegian teachers, I got to investigate how education is facilitated for this group of pupils. Eight relevant informants were interviewed, and their answers form the basis of the material which will be discussed later in the thesis, through the lens of former theories and research on this field. The findings which will be presented are split into 10 themes. The literature of Kvam, Idsøe, Smedsrud, Nordahl & Overland are actively used in the presented theory. The thesis’ findings regarding direct facilitation, points to differentiated teaching in the shape of “acceleration” and “enriching”. One of the findings in this thesis is that the Norwegian subject may be more suitable for differentiated teaching compared to other subjects. This assertion is based on the observation that the topics at hand in the Norwegian subject are more suited for adjustments according to the individual pupils’ potential and abilities. An example of this can be written assignments, where the task can be adjusted to suit the individuals and challenge those pupils who need it, without alienating them from the rest of the class by making them work with something entirely different. Regarding the topic of facilitation through subtle influences, it is relevant to point out the ideology of equality which has, and still is a major part of the Norwegian school system. It appears that certain pupils with a large potential for learning might suffer in this system, due to them not fitting the normal progression of education. Lack of resources also plays a major role as to why schools must prioritize one group over another, and in the Norwegian public school system, the “weak” pupils are the ones prioritized.