Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRambek, Anni Karin
dc.date.accessioned2021-06-22T00:04:37Z
dc.date.available2021-06-22T00:04:37Z
dc.date.issued2021-06-02
dc.date.submitted2021-06-21T22:00:24Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2760488
dc.description.abstractSammendrag Denne masteroppgaven tar for seg bruken av og tilstedeværelsen av det retoriske bevismiddelet patos i talene til den franske presidenten Emmanuel Macron, og den norske statsministeren Erna Solberg. Talene ble holdt i forbindelse med nedstengingen av landene på grunn av COVID-19 pandemien den 12 mars 2020. Studien søker å finne svar på hvordan de to statslederne bruker retoriske virkemidler for å overbevise folket til å akseptere de drastiske tiltakene som ble satt i verk i bekjempelsen av SARS-CoV-2 viruset. Oppgaven baserer seg på ulike retoriske virkemidler, men fokuserer på hvilken grad og hvilken måte patos er til stede i argumentasjonen til Macron og Solberg. Metodetilnærmingen er av kvalitativ diskursanalyse der talene blir analysert i en punktvis sammenligning. Målet er å analysere likheter og ulikheter mellom den retoriske argumentasjonen til Emmanuel Macron og Erna Solberg. Teorigrunnlaget som denne oppgaven baserer seg på er hovedsakelig teorier fra Ruth Amossy, Catherine Kerbrat-Orecchioni og Gisela Böhm. Amossy og Kerbrat-orecchioni sine teoretiske perspektiver var nyttige for den retoriske analysen, mens Böhm sine perspektiver på følelsenes rolle i risikovurdering har vært nyttig i struktureringen av analysen og forståelse av hvordan ulike følelser kan motivere til handling. Resultatene av analysen viser at patos er brukt i ulik grad i talene for å støtte opp under og forsterke den logiske argumentasjonen. Patos blir brukt som et retorisk virkemiddel for å overbevise og motivere folket til å akseptere tiltakene som blir satt i verk. Macron sin tale er preget av en mer stilistisk talemåte med mye bruk av gjentakelser, sterke adjektiver og et formelt språk. Solberg er mer nøktern og moderat i sine uttalelser, med korte og konsise setninger og et mer familiært språk. Begge talene er likevel preget av en diskurs som spiller på ulike følelser som sammen forsterker argumentasjonen mot innførelsen av de ulike tiltakene.
dc.language.isofra
dc.publisherThe University of Bergen
dc.rightsCopyright the Author. All rights reserved
dc.titleLa présence du pathos dans le discours politique des Chefs d’État et de gouvernement français et norvégien face à la pandémie de COVID-19.
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2021-06-21T22:00:24Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserved
dc.description.degreeFransk mastergradsoppgave
dc.description.localcodeFRAN350
dc.description.localcodeMAHF-FRAN
dc.description.localcodeMAHF-LÆFR
dc.subject.nus711125
fs.subjectcodeFRAN350
fs.unitcode11-20-0


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel