Lenisering etter kort vokal: reliktfenomen eller opphav?

Abstract

Temaet for denne artikkelen er en liten gruppe dialekter der lenisering av p, t, k til b, d, g etter trykksterk vokal er begrenset til ord som hadde kort, trykksterk stavelse i norrønt. Disse dialektene finner vi ved kysten helt øst i Agder, nær grensen mot Telemark og ved den østlige isoglossen for den sørnorske leniseringen som rammet alle korte konsonanter, uavhengig av om vokalen foran var lang eller kort. Etter at kvantitetsomleggingen hadde forlenget de norrøne, korte rotstavelsene enten ved vokalforlenging eller konsonantgeminering, finner vi lenisering både etter lang og kort vokal i hovedområdet, og bare etter kort vokal i området denne artikkelen handler om. Haslum (2004) argumenterer for at den begrensede distribusjonen ut-gjør et reliktområde etter at lenisering etter lang vokal var blitt reversert. Dette lar seg ikke motbevise, men i denne artikkelen argumenterer jeg for at den mer begrensede leniseringen i øst muligens i stedet kan skyldes en spredningsprosess der lenisjon etter kort vokal spredde seg noe lenger enn den generaliserte prosessen.

The topic of the paper is a small group of Norwegian dialects where lenition of p, t, k into b, d, g in intervocalic and word-final position is limited to words characterized by a monomoraic, stressed syllable in Old Norse. These dia-lects are spoken in the easternmost local communities in Agder county, at the eastern margin of the South-Norwegian lenition areas where lenition hit all short oral stops irrespective of preceding vowel length. After the quantity shift had made all stressed vowels bimoraic, with rimes being either VV or VC, the distribution of the lenited plosives are after both long and short vow-els (the main area) or after short vowels only (the eastern marginal area). Haslum (2004) argues that the limited distribution in the east ist the result of a reversal after long vowels only. While this cannot be refuted as a possi-bility, I argue below that it may also be the result of a two-stage process, whereby lenition after a short vowel has spread further than the generalized process.