Show simple item record

dc.contributor.authorEidem, Linn
dc.date.accessioned2021-06-23T00:05:17Z
dc.date.available2021-06-23T00:05:17Z
dc.date.issued2021-05-28
dc.date.submitted2021-06-22T22:00:21Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2760720
dc.description.abstractDenne undersøkelsen belyser hvordan sykepleiere opplever kompetanse- og kompetanseheving i sin arbeidshverdag ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Metodisk er det brukt en kvalitativ tilnærming, der sju sykepleiere fra ulike avdelinger i organisasjonen har blitt intervjuet. For å best mulig få svar på forskningsspørsmålene ble det benyttet individuelle semistrukturerte intervju, der deres opplevelser av fenomenet kompetanse står i fokus. Sykepleiere er en stor andel av ansatte i organisasjonen, og er de ansatte som tilbringer mest tid i direkte kontakt med pasientene. Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 påpeker at det skal legges til rette for livslang læring for å sikre tilstrekkelig kompetanse i helseforetakene – og at sykepleiere skal prioriteres i disse planene. Gjennom intervjuspørsmålene, transkribering og analysering av data krystalliserte det seg ut fire ulike hovedfunn. Disse omhandler hvordan kompetanse viser seg, hvordan kompetanseheving fungerer i praksis, dokumentasjon av kompetanse, hvordan ledelse- og tilrettelegging foregår, samt hvilke strategiske føringer og rammebetingelser for kompetanseutvikling som eksisterer og hvordan disse fungerer. Kategoriene oppstod delvis på bakgrunn av teori, og delvis i bearbeiding av materialet. Funnene viser at det er relativ lik oppfatning hos sykepleierne innenfor disse hovedfunnene – og at det er store forskjeller på hvordan det praktiseres innad i organisasjonen. Det viser seg at mange potensielle arenaer for uformell kompetanseheving i hverdagen ikke er godt nok utnyttet, og heller ikke anerkjennes som kompetanseheving. Både kultur på de ulike avdelingene, og variasjoner i fokus hos nærmeste leder er med på å avgjøre hvorvidt kompetanse generelt og kompetanseheving ses på som en viktig faktor i arbeidshverdagen. Det vil sannsynligvis være stor gevinst i å oppdatere strategier for kompetanse i organisasjonen og sikre at den er forankret i hele linja. Ikke minst må det blir satt av tid til å fokusere på systematisk arbeid omkring uformelle arenaer for kompetanseheving, for å anerkjenne og ta i bruk all kompetansen som ligger uutnyttet i en stor organisasjon med varierte, komplekse arbeidsoppgaver.
dc.description.abstractThis study sheds light on how nurses experience competence and competence development in their everyday work at the University Hospital of Northern Norway. Methodologically, a qualitative approach has been used. Seven nurses from different departments in the organization have been interviewed. In order to get the best possible answers to the research questions, individual semi-structured interviews were used, and where the nurses’ experiences of the phenomenon competence are in focus. Nurses are a large proportion of employees in the organization, and also the employees who spend the most time in direct contact with patients. The National Health and Hospital Plan 2020-2023 points out that lifelong learning must be facilitated to ensure sufficient competence in the health trusts – and that nurses must be given priority in these plans. Through the intervue questions, transcriptions and analysis of data four different main findings crystallized. These are competence, how competence development works in practice, documentation of competence, management and facilitation, as well as strategic guidelines and framework conditions for competence development. The categories arose partly on the basic of theory, and partly in processing of the material. The findings show that there is a relatively similar perception among nurses within many of the topics – while there are large differences in how this is practiced within the organization. It turns out that many potential arenas for informal competence development in everyday life are not well enough utilized, nor are they recognized as competence development. Both culture in the various departments, and variation in the focus of the management helps to determine whether competence in general and competence development are seen as an important factor in everyday work. There will probably be great gains in updating strategies for competence in the organization, ensuring that these are anchored in the entire line – and not least that time is set aside to focus and work systematically with informal arenas for competence development in a large organization with varied and complex work tasks.
dc.language.isonob
dc.publisherThe University of Bergen
dc.rightsCopyright the Author. All rights reserved
dc.titleHvordan oppleves kompetanse og kompetanseheving hos sykepleiere på Universitetssykehuset Nord-Norge?
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2021-06-22T22:00:21Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserved
dc.description.degreeMasteroppgave i pedagogikk IKT
dc.description.localcodePED396
dc.description.localcodeMAPS-PEDIK
dc.subject.nus724112
fs.subjectcodePED396
fs.unitcode17-42-0


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record