Show simple item record

dc.contributor.authorHessen, Frida Kristiane Daae
dc.date.accessioned2021-06-23T00:05:41Z
dc.date.available2021-06-23T00:05:41Z
dc.date.issued2021-06-01
dc.date.submitted2021-06-22T22:00:22Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2760726
dc.description.abstractDenne oppgaven tar for seg kvinners posisjon i sportsjournalistikken på TV. Formålet med oppgaven er å undersøke arbeidsforholdene for kvinner i en mannsdominert del av journalistikken, med fokus på fire dimensjoner: Hvordan fordelingen mellom menn og kvinner er i redaksjonene, hvilke roller kvinner får, hvilke idretter de dekker og hvordan de opplever egen og andres tillit til arbeidet de gjør. Det er kvinnelige ansatte i TV 2 Sporten og NRK Sport, og deres erfaringer og opplevelser, som er grunnlaget for oppgaven. Problemstillingen undersøkes gjennom bruk av egne metoder og tidligere forskning. Først er det foretatt en analyse av de ansatte i TV 2 og NRKs sportsredaksjoner, og senere er det utført kvalitative samtaleintervjuer med kvinner som er ansatt i redaksjonene, og som i sine roller figurerer på TV. De seks intervjuobjektene er Karen-Marie Ellefsen, Ida Moseng, Carina Olset, Annemarta Giske, Solveig Gulbrandsen og Ingrid Halstensen. Funnene peker mot noen klare tendenser. Det er færre kvinner enn menn i sportsjournalistikken på TV, og i TV 2 og NRKs sportsredaksjoner er den samlede kvinneandelen på omtrent 30 prosent. Det var bred enighet blant informantene om at særlig dekningen av fotball er mannsdominert, og at det er problematisk fordi fotball er en så populær og bredt dekket idrett. Kvinnene i sportsjournalistikken er som regel programledere eller reportere, og det finnes svært få kvinnelige kommentatorer og eksperter. Mange trakk frem lavere selvtillitt i forhold til menn som en mulig årsak til at kvinner sjeldnere er å finne i kommentator- og ekspertrollene, som i stor grad er eksponerte og utsatte for kritikk. Mannlige kommentatorer og eksperter mottar også mye kritikk fra publikum, så det kan tenkes at det er selve rollen som er kritikkutsatt, og at det ikke er kjønnsbetinget. Fire av de seks informantene har også opplevd å få spørsmål om de egentlig interesserer seg for sport, og har på så måte opplevd mistillit til sine kunnskaper, interesser og intensjoner. Innad i redaksjonene rapporterer samtlige om godt arbeidsmiljø og høy trivselsgrad, selv om de gir uttrykk for at en jevnere kjønnsbalanse og flere kvinner ville kunne være til fordel både for det sosiale miljøet, for det journalistiske produktet, og for et mer likestilt fokus på herre- og kvinneidrett.
dc.language.isonob
dc.publisherThe University of Bergen
dc.rightsCopyright the Author. All rights reserved
dc.subjectsportsjournalistikk
dc.subjectJournalistikk
dc.subjectsport
dc.subjectTV 2
dc.subjectTV
dc.subjectmedia
dc.subjectNRK
dc.titleKvinner i sportsjournalistikken på TV - En studie av kvinners posisjon i en mannsdominert del av journalistikken
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2021-06-22T22:00:22Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserved
dc.description.degreeMasteroppgave i medier og kommunikasjon
dc.description.localcodeMEVI350
dc.description.localcodeMASV-MEVI
dc.subject.nus735116
fs.subjectcodeMEVI350
fs.unitcode15-17-0


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record