Ekteskapelige samtaler i romaner og brev. En studie av Amalie Skrams Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen og brevsamlingen Elskede Amalie: brevveksling mellom Amalie og Erik Skram

Abstract

I denne masteroppgaven analyserer jeg hvordan ekteskapelige samtaler kan fremstilles i roman- og brevsjangeren. Jeg undersøker Amalie Skrams to pasientromaner Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen, begge utgitt i 1895, og utvalgte brev fra Janet Gartons brevsamling Elskede Amalie, fra 2002, med vekt på henholdsvis forholdet mellom karakterene Else og Knut Kant i romanene, og det reelle ekteparet Amalie og Erik Skram i brevene. I forskningslitteraturen har romanene blitt lest som Skrams selvbiografiske skildring i fiksjonsform. Amalie ble innlagt ved to psykiatriske institusjoner i Danmark i 1894, og romanene ble sett på som et angrep på sykehussystemet og legeautoriteten; men også det patriarkalske samfunnet generelt. Tidligere Skram-forskning har hevdet at romanene også anklager mannen; karakteren Knut i romanene; og den reelle Erik Skram, for å støtte opp under maktmisbruket. Ved hjelp av sjangerteori, spesielt fremhevet ved Bakhtins teori om den polyfone romanen, viser jeg hvordan Amalie Skram nyansert skriver frem forholdet mellom de fiktive ektefellene Else og Knut Kant i romanene. Jeg analyser også utvalgte brev utvekslet mellom Amalie og Erik Skram, med vekt på retorikken, fra perioden før og etter Amalies innleggelser. Disse brevene er ikke tidligere blitt gjort til en del av en større undersøkelse. Ved å gå i dialog med tidligere forskning har jeg funnet ut at noen påstander omkring forholdet mellom Amalie og Erik Skram kan avkreftes. Brevene viser at Erik støttet Amalie i stor grad, og at konflikten som oppsto på bakgrunn av innleggelsene neppe alene var årsaken til at ekteparet skilte seg. I min tolkning av pasientromanene og brevsamlingen argumenterer jeg også for at sjangeren – henholdsvis roman- og brevsjangeren – i stor grad er med å påvirke leserens oppfatning av det ekteskapelige forhold som blir omtalt og diskutert. Gjennom min studie har jeg videre funnet ut at den polyfone romansjangeren på mange måter kan være mer retorisk enn man vanligvis antar, og at den retoriske brevsjangeren kan gi rom for en polyfon meningsutveksling - en forhandling mellom ektefellene.

In this master thesis I analyze how marital conversations can be presented in the genres of novel and letters. I examine Amalie Skram´s novels, Professor Hieronimus and På Sct. Jørgen, both published in 1895, and selected letters from Janet Garton´s Elskede Amalie, from 2002, with emphasis on the relationship between the characters Else and Knut Kant in the novels, and the real Amalie and Erik Skram in the letters. In the research literature the novels have been read as Skram´s autobiographical description in fictional form. Amalie was admitted to two psychiatric institutions in Demark in 1894, and the novels were seen as an attack on the hospital system and the medical authority; but also the patriarchal society in general. Previous research on Skram have claimed that the novels also accuse the husband; the character Knut in the novels; and the real Erik Skram, of supporting the abuse of power. Using genre theory, especially Bakhtin´s theory of the polyphonic novel, I show how Amalie Skram nuancedly describes the relationship between the fictional spouses Else and Knut Kant in the novels. I also analyze selected letters that was exchanged between Amalie and Erik Skram, with emphasis on the rhetoric, from the period before and after Amalie´s hospitalizations. The letters have not previously been made a part of a larger study. By entering a dialogue with previous research, I have found that some claims about the relationship between Amalie and Erik Skram can be refuted. The letters show that Erik supported Amalie to a great extent, and that the conflict that arose because of the hospitalizations hardly was the only reason why the couple divorced. In my interpretation of the novels and the letters, I also argue that the genre of the novel and the letter respectively largely contributes to influencing the reader´s perception of the martial relationship mentioned and discussed. Through my study I have found that the polyphonic novel genre in many ways can be more rhetorical than one usually assumes, and that the rhetorical letter genre can allow a polyphonic exchange of opinions – a negotiation between the spouses.