«De forvridde lemmer og forvrengte sinns skog» - En analyse og tolkning av institusjonen som tema i Karl Ove Knausgårds Min kamp. Femte bok (2010) og Min kamp. Sjette bok (2011).

Abstract

Denne masteroppgaven er en analyse og tolkning av Karl Ove Knausgårds institusjonsskildringer i Min kamp. Femte bok (2010) og Min kamp. Sjette bok (2011). Mitt formål er å undersøke institusjonen som tema i Min kamp, men også hvordan Karl Oves møte med institusjonen påvirker relasjonen mellom ektefellene Linda og Karl Ove. Med prosjektet Min kamp var Knausgårds hensikt å skrive så nærme virkeligheten som mulig, og verket omhandler små og store hendelser fra hans liv. Prosjektet skapte stor oppmerksomhet, og resepsjonen delte seg mellom å diskutere sjangerspørsmålet på den ene siden, og det etiske og moralske på den andre siden. I denne masteroppgaven vil jeg undersøke institusjonsskildringene som en litterær tekst, men jeg vil også legge til grunn at Knausgård skriver om virkelige hendelser og personer. I Min kamp. Femte bok møter vi Karl Ove som ansatt ved to ulike psykiatriske institusjoner. Her skildrer han både sitt møte med institusjonsbygget, kollegaer og beboere/pasienter. I Min kamp. Sjette bok er Karl Ove nødt til å tre inn i en ny rolle, som pårørende, når hans kone Linda går inn i en dyp depresjon. I min analyse undersøker jeg Karl Oves møte med institusjonen, ved å benytte meg av de ulike rollebegrepene: ansatt, ektefelle og pårørende. Samtidig kommenterer jeg forfatterrollen, og skillet mellom den opplevende Karl Ove og den skrivende Knausgård. I møte med de ulike rollene bruker jeg sosiologisk teori av Jürgen Habermas og Erving Goffman. Jeg anvender også Sigmund Freuds begrep Das Unheimliche som et verktøy for å tolke stemningen i institusjonsskildringene. I analysen av sjette bind, argumenterer jeg for at mine tolkninger av Karl Ove i rollen som ansatt påvirker hvordan han går inn i rollen som pårørende. Jeg bruker også mine tolkninger i lesningen av Knausgårds Om Våren (2016) og Linda Boström Knausgårds Oktoberbarn (2019). Mitt formål er her å bidra med en ny måte å forstå Knausgårds utlevering av eget ekteskap.

This master´s thesis examines the institution as a theme in Karl Ove Knausgård´s Min kamp. Femte bok (2010) and Min kamp. Sjette bok (2011). In addition, I am looking at how Knausgård´s meeting with the institution affects the relationship between the spouses, Linda and Karl Ove. In his project My struggle, Knausgård writes about small and major events from his life, from his early childhood up to the age of 42. The project created a great deal of attention, and the reception was divided between discussing the genre issue on the one hand, and the ethical and moral on the other. In this MA thesis my focus is on the written text, however I will also bear in mind that Knausgård writes about real events and people. In the fifth book, Karl Ove works as an employee at two different psychiatric institutions. In this thesis I am looking at how he describes the institution building and examine his relationship with colleagues and residents/patients. Years later, Karl Ove has to step into a new role, as his wife Linda´s next to kin. In my analysis´ from the sixth book, I am focusing on how Karl Ove deals with the changing of roles in his marriage. I examine Karl Ove´s encounter with the institution, by looking at the different roles he has to play (employee, spouse and next to kin). At the same time, I am also commenting on the role of the author, and the difference between the character, Karl Ove, and the author, Knausgård. In order to understand the different roles, I am using sociological theory by Jürgen Habermas and Erving Goffman. I am utilizing Sigmund Freud´s concept of Das Unheimliche when I interpret the mood in the descriptions. I am arguing that Karl Ove´s role as a former employee does influence how he acts as Linda´s next to kin in the sixth volume. Finally, I examine how my interpretations of the institution as a theme in My struggle, can be found in a reading of Knausgård´s Om våren (2016) and Linda Boström Knausgård´s Oktorberbarn (2019). Here my goal is to contribute with a new way of understanding Knausgård´s disclosure of his own marriage.