Eksisterer det en skjult skjønnlitterær kanon i den norske videregående skolen? En kvalitativ studie av fire norsklæreres bakgrunn for tekstutvalg

Abstract

Student: Lone Gundersen Veileder: Anders Marcussen Gullestad Tittel: Eksisterer det en skjult skjønnlitterær kanon i den norske videregående skolen? Undertittel: En kvalitativ studie av fire norsklæreres bakgrunn for tekstutvalg Tema for denne studien er begrepet skjult kanon og i hvilken grad det kan bidra til en bedre forståelse av mekanismene som ligger til grunn for norsklæreres valg av skjønnlitteratur i norskundervisningen. I denne undersøkelsen søker jeg svar på hvordan norsklærere i videregående skole går frem for å velge ut litterære pensumtekster etter innføringen av lærerplanen for Kunnskapsløftet i 2006. Lister over hvilke forfattere som er anbefalt å lese i skolen ble fjernet, et prinsipp som videreføres i fagfornyelsen av Kunnskapsløftet 2020. For å belyse temaet mitt ser jeg nærmere på ulike faktorer som påvirker lærernes tekstutvalg og hva som typisk kjennetegner forfatterne og tekstene informantene hevder at de anvender i undervisningen. Problemstilling for denne studien har derfor vært: Hvilke faktorer kan forklare de sammenfallende tendensene i norsklærernes tekstutvalg, og i hvilken grad kan begrepet ‘skjult kanon’ bidra til en bedre forståelse av mekanismene som ligger til grunn for valget av litteratur det undervises om? Datamateriale i undersøkelsen består av kvalitative intervjuer med fire informanter, hvorav to er ansatt ved den samme private videregående skolen, mens de to siste jobber ved hver sin offentlige videregående skole. Den private skolen er en byskole, mens de offentlige begge hører til i distriktet. Funnene i oppgaven antyder at informantenes forhold til tekstutvalg er preget av en rekke faktorer, som danner grunnlaget for praksisen deres. Et av hovedfunnene er elevengasjement, tid og teksttilgang påvirker lærernes tekstutvalg. Et annet hovedfunn er at samtlige anerkjenner at det eksisterer en skjult kanon i skolen, hvor perioden 1830-1920-tallet vektlegges, særlig siste halvdel av 1800-tallet, sammenliknet med tiden før og etter. Undersøkelsens tredje hovedfunn er formålet med skjønnlitteraturundervisningen, hvor flertallet av lærerne er opptatt av elevenes dannelse i form av empatiutvikling. Informantene viste seg i stor grad å være styrt av en ansvarsfølelse som bunner i å måtte eksponere elevene for en rekke forfattere de anser som essensielle. Mine funn antyder at til tross for at det ikke lenger eksisterer veiledende leselister i læreplanen i norsk, kan man anslå at det eksisterer en skjult kanon i skolen i dag.

Student: Lone Gundersen Supervisor: Anders Marcussen Gullestad Title: Is there a hidden literary canon in the Norwegian upper secondary school? Subtitle: A qualitative study of four Norwegian teachers' text selection The theme for this master thesis is the concept hidden canon and to what degree it could further the understanding of what underlying mechanisms constitute a Norwegian teacher’s choice of literature for his or hers curriculum. In this survey I seek to understand the approach and answer how Norwegian teachers in upper secondary school choose texts and authors to the official curriculum, after the official list over proposed authors of recommended reading in Norwegian, was removed by the implementation of the national curriculum Kunnskapsløftet 2006. Thus, the choice of texts and relevant readings falls upon each individual teacher. This principle is continued in the new national curriculum Kunnskapsløftet 2020. In order to shed light on the theme of the thesis I will analyze what affects teachers’ choice of reading materials and which authors and texts the informants of the study proclaim to utilize in their teachings. The issue of this master thesis is therefor: What factors can explain the overlapping tendency in teachers' text selection in upper secondary school, and to what degree can the term “hidden canon” contribute to a better understanding of the underlying mechanisms behind the choice of literature in modern day teaching? The data material in the study consists of qualitative studies manifested in interviews with four informants from both public and private upper secondary schools, located both in urban and rural areas. The study is anchored in discourse-analysis. The informants’ educational backgrounds and occupational history is different, although the majority work at the third year in upper secondary school, at the time of writing. The study’s findings suggests that the informants’ relation to the choice of literature, is affected by several factors which constitutes the foundation of their teaching. One of the main findings of the study is that the teachers choice of literature is not taken unaffectedly. Another major finding is that all of the subjects unanimously agrees that there exists a hidden canon within the school, in which the texts originate from the time period 1830s to the 1920s, with a main focus of the late 1800s. The study’s third discovery is the purpose of teaching fictional literature, in which the majority of the teachers answered the importance of empathy development in students. The informants literary choices seemed to be in large controlled by their feeling of responsibility over the student, manifested in having to expose the students to authors they themselves deemed essential. My findings suggests that in spite of there not existing any official guidelines for the Norwegian curriculum, there does indeed exist a hidden canon within the school system today.