Alf Prøysen som pedagog - En drøfting av Sirkus Mikkelikski

Abstract

Alf Prøysen (1914-1970) er en av Norges aller mest kjente og kjære forfattere. Han blir ofte forbundet med sitt forfatterskap for barn, selv om han skrev like mye for voksne. Mange vil hevde at det er gjort overraskende lite forskning på hans forfatterskap, til tross for suksessen han oppnådde som forfatter og visesanger. Selv om forskning på hans litterære verk økte i omfang på 2000-tallet, er det fortsatt mye som ikke er utforsket, og flere litteraturforskere mener det skyldes at barnelitteratur tidligere ikke ble sett på som kvalitetslitteratur. Barneboken skulle tradisjonelt ha pedagogisk innhold. I og med at Prøysen skrev for barn og opptrådte i Barnetimen for de minste i NRK radio, forholdt han seg til barn daglig i sitt arbeid. Han ble dermed pedagog enten han gikk inn for det eller ei. Det er, så vidt meg bekjent, ikke gjort noen større forskning på det pedagogiske i hans forfatterskap, og det er heller ikke gjort noen større forskning på hans verk Sirkus Mikkelikski. I denne fortellingen møter vi blant annet karakterene Nøtteliten, Bolla pinnsvin, Helene harefrøken, Ola rådyr, Burre bamse og læreren deres, frøken Kråke. I tillegg spiller Mikkel rev en viktig rolle, og selv om han ikke er elev på dyreskolen, må frøken Kråke forholde seg til ham i kraft av at hun er pedagog. I og med at handlingen utspiller seg på en dyreskole, mener jeg dette verket egner seg spesielt godt til å undersøke Prøysen som pedagog. Jeg ser på hvordan de pedagogiske aspektene kommer til syne i fortellingen, og undersøker om vi kan lære noe av dette verket, som ikke egentlig var ment til å være en lærebok for pedagoger eller voksne. Sirkus Mikkelikski var opprinnelig et teaterstykke og ble satt opp i 1954, og senere ble fortellingen gitt ut som bok (1963). Konflikten er den samme i begge versjonene; Ola rådyr blir tatt til fange for å brukes i et menneskesirkus, samtidig som Mikkel rev er på jakt etter mennesker som kan opptre i hans sirkus Mikkelikski. Da sjangeren ble endret fra dramatisk til episk tekst, lot Prøysen dyrene være hovedpersonene i fortellingen, i motsetning til menneskebarna i teaterversjonen, og dyreskolen ble et tydeligere kollektiv. Jeg undersøker hvordan frøken Kråke behandler elevene sine, sett opp mot pedagogikk fra 1920-tallet (da Prøysen selv gikk på skole), 1950-tallet (da historien ble skrevet) og pedagogikk i dag (2020-tallet). Videre undersøker jeg hvordan et litterært verk kan løfte frem problemstillinger en pedagog står overfor i møte med hver enkelt elev, og hvordan Prøysen synliggjør den anvendte pedagogikkens innvirkning på elevene.

Alf Prøysen (1914-1970) is one of Norway’s most famous writers. He is often associated with his literature for children, although his authorship for adults is just as comprehensive. Many people claim there is done surprisingly little research on his authorship, despite his enormous success as a writer and singer. Even though there was an increase in research on his literary work in the 2000s, there is still a lot of research to be done, and several literary researchers address the fact that children’s literature traditionally was not seen as worthy of research. Literature for children was supposed to be educational. As Prøysen both wrote for children and performed in Barnetimen for de minste on NRK radio, he had to relate to children daily through his work. Therefore, he was an educator whether he intended to be so or not. There is, to my knowledge, not done any extensive research on the educational aspect in his authorship, and neither on his story Sirkus Mikkelikski. Here, we meet Nøtteliten, Bolla pinnsvin, Helene harefrøken, Ola rådyr, Burre bamse and their teacher frøken Kråke, among others. In addition, Mikkel rev plays an important role in the story, and despite the fact that he is not a pupil in the animal school, the teacher must relate to him as an educator. Since the setting is the animal school in the woods, I regard this literary work as an excellent starting point to examine Prøysen as an educationalist. I am examining how the educational aspects come to play in the story, and whether we can learn anything from this story, which was not originally meant as a guidance to educationalists or adults. Sirkus Mikkelikski was originally a play from 1954, and it was later published as a book (1963). The conflict is the same in both versions; Ola rådyr is captured by humans to perform in their circus, whilst Mikkel rev is looking for humans to perform in his own circus Mikkelikski. As the genre changed from a dramatic text to an epic text, Prøysen let the animals play the main roles in the story, as opposed to children in the play, and the animal school became a more evident community. I examine how the teacher, frøken Kråke, treat her pupils in accordance with pedagogy from the 1920s (when Prøysen attended elementary school), the 1950s (when the story was written) and pedagogy today (the 2020s). Furthermore, I examine how a literary work can highlight issues an educationalist faces and how Prøysen show us how the applied pedagogy affects the pupils.