| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har hatt som formål å undersøke hvilken betydning sosial bakgrunn har for oppnådd utdanning. Den norske utdanningspolitikken har i lang tid hatt som mål å bidra til sosial utjevning ved å tilby individer med ulik klassebakgrunn like muligheter i utdanningssystemet (Caspersen, Hovdhaugen og Karlsen, 2012). Tidligere studier viser imidlertid et utdanningsmønster som ikke reflekterer den politiske målsettingen, og det ses en trend hvor den sosiale mobiliteten mellom generasjoner opprettholdes (Knudsen, 2021). Oppgaven har en kvalitativ tilnærming og bygger på ti individuelle dybdeintervju med personer mellom 20 og 55 år hvor utdanningsnivået strekker seg fra videregående til mastergrad. Åtte av informantene har fullført utdanning utover videregående nivå, og to av informantene er fortsatt under utdanning. Det har vært et ønske om å sammenlikne informanter fra ulike klasser. Oppgavens overordnede problemstilling er: (1) «Hvordan kan vi få en bedre forståelse for betydningen av sosial bakgrunn for å forstå informantenes utdanningsløp?» Videre ble det i sammenheng med studiens diskusjonskapitler formulert tre delproblemstillinger: (a) «Hvordan oppfatter informantene at deres foreldre har involvert seg i og deltatt i deres utdanningsløp?» (b) Hvilke motivasjonsfaktorer oppfatter informantene som sentrale for å beskrive sine utdanningsvalg?» (c) «Hvilken betydning oppfatter informantene at venner og andre sosiale relasjoner har hatt for deres utdanningsløp?» I studiens første diskusjonskapittel belyses informantenes oppfattelse av hvordan deres foreldre har involvert seg i og deltatt i deres utdanningsløp. Kapittelet har tre hovedtemaer, herunder «oppfølging og skolehjelp», «materielle belønninger» og «økonomiske ressurser», samtlige med tilhørende undertema. Der samtlige informanter uavhengig av sosial bakgrunn trekker frem emosjonell støtte og enkel skolehjelp som sentrale måter deres foreldre har involvert seg i deres utdanningsløp på, forteller informanter med høy sosial bakgrunn også om foreldre som har hatt forventninger til deres oppnådde utdanning, gjerne på et høyere nivå. Studien finner videre at foreldres bruk av insentiver for å fremme akademiske prestasjoner er noe som skjer i middelklassefamilier – for informantene med arbeiderklassebakgrunn og høy sosial bakgrunn har dette vært ikke-eksisterende. Videre viser det empiriske materialet at én av informantene oppfatter 5 familiens økonomiske ressurser som en medvirkende faktor for å forklare hans utdanningsvalg. Muligheten for at tidligere økonomiske investeringer kan ha bidratt til å forme informantenes utdanningsløp tas også opp. I studiens andre diskusjonskapittel belyses informantenes motivasjonsfaktorer for å begynne på yrkesutdanning eller høyere studier. Kapittelet er inndelt i tre temaer, herunder «forventninger» og «interesser og personlig utvikling» og «alternative utdannings- og yrkesveier», samtlige med tilhørende underkapitler. Studien viser at for informantene med høy sosial bakgrunn har valget om å skulle studere blitt forstått som en selvfølge og noe de ikke stilte spørsmål ved, og overgangen fra videregående til høyere studier var en naturlig vei for dem. Informantene med middelklassebakgrunn oppfatter ikke det å skulle starte på høyere utdanning som en selvfølge, og flere trekker her frem yrkesfaglig utdanning som et mulig alternativ til deres høyere utdannelse. Hos informantene med arbeiderklassebakgrunn var utdanningsvalget mer tilfeldig. Samtlige informanter vektla at utdanningsretningen de valgte skulle være interessant, samt sannsynligheten for at senere yrkesmuligheter var høy. I det tredje og siste diskusjonskapittelet trekker foreldres rolle som rådgivere frem, samt betydningen venners har hatt for informantenes utdanningsløp, noe som reflekterer kapittelets hovedtemaer: «foreldre som rådgivere» og «venners betydning», med tilhørende underkapitler. Selv om samtlige informanter, uavhengig av sosial bakgrunn, forteller at deres foreldre har fungert som rådgivere, trekker informantene med høyere sosial bakgrunn i større grad enn informantene på de lavere nivåene frem at deres foreldre har vært viktige samtalepartnere da de diskuterte mulige utdannings- eller yrkesmuligheter. Av de informantene som vektla venners betydning for deres utdanningsløp var det hovedsakelig tryggheten ved å følge sine venner som ble trukket frem. | |
