«Så vi har æren for å fucke opp noe av norsk rettskriving» – En studie av norvagisering og hybrider i norske avistekster 2012–2019

Abstract

Til tross for sterk tradisjon av norvagisering har graden av norvagisering avtatt i Norge de siste tiårene. Dette er grunnet økende engelskspråklighet og økende påvirkning av angloamerikansk kultur. Denne oppgaven består av tre delundersøkelser som med bruk av aviskorpus i perioden 2012–2019 viser at engelsk innflytelse stadig vekk står sterkt i møtet med norsk. Få av Språkrådet sine forslag til norvagiseringer fra 1996 og 2004 har vunnet frem blant språkbrukerne og noen av forslagene har heller blitt latterliggjort. Derimot er det eksempler på at uoffisielle norvagiseringer av en del unormerte anglisismer er vanligere enn den originale formen. Mens de to første delundersøkelsene fokuserer på normerte respektive unormerte norvagiseringer tar den tredje delundersøkelsen for seg hybride ord og hybride flerordsuttrykk. Den generelle tendensen i en hybrid er at etterleddet, som i norsk gir over betydning til sammensetningen, er norsk (men langt fra alltid norrøn) mens forleddet oftere er engelsk. Alt i alt ser det ikke ut til å være noen tegn på at engelsk skulle miste sin påvirkningskraft over norsk, men det er samtidig ikke realistisk at engelsk kommer til å erstatte norsk som samfunnsspråk i den nærmeste fremtiden.

Despite a strong tradition of norwegification, the degree of norwegification has declined in Norway during the last few decades. This is due to increasing fluency in the English language and increasing influence from Anglo-American culture. This thesis consists of three separate lines of inquiry which through use of a newspaper corpus in the time period 2012–2019 show that the English language continues to have a strong influence on Norwegian. Few of the proposed norwegifications that the Norwegian Language Council presented in 1996 and 2004 have been accepted by Norwegian speakers and some of the suggestions have been ridiculed instead. On the other hand there are several examples of anglicisms not officially standardised where an unofficial norwegification is the more popular variety. While the first two parts focus on standardised and unstandardised norwegifications, the third examination considers hybrid words and hybrid multi-word expressions. The general tendency in a hybrid word is that the second component, in Norwegian the head of the compound, is Norwegian (although not necessarily Old Norse) while the first modifying component is more often English. All in all, there does not seem to be any signs of a decline in English influence on Norwegian but it is still unrealistic to believe that English would replace Norwegian as a community language in the near future.