"To move a horror skilfully". Galskap og skrekk i to noveller av Edgar Allan Poe og Nathaniel Hawthorne

Abstract

Edgar Allan Poe (1809-1849) og Nathaniel Hawthorne (1804-1864) var samtidige, amerikanske forfattere som begge ble hyllet for sine evner til å «move a horror skilfully». Som en del av den senromantiske epoken var de med på å forme en radikal og destruktiv skrekk i skjønnlitteraturen ved å tematisere galskap. I denne oppgaven vil jeg undersøke en slik galskap, og sammenhengen med skrekk slik den kommer til uttrykk i to noveller av disse forfatterne: «The Tell-Tale Heart» (1843) og «Rappaccini’s Daughter» (1844). Jeg analyserer galskap idéhistorisk, samt i et spesifikt romantisk perspektiv med spesiell vekt på den amerikanske litteraturen. Denne representerer, slik man allerede mente i samtiden, en særlig utforskning av skrekk (eller horror). Skrekk er noe som rykker oss ut av oss selv, og taler for en litteratur som ikke setter seg fore kun å behage leseren. Forståelsen av skrekk er samtidig forskjellig, for hos Poe er skrekk en effekt han vil påføre leseren, mens hos Hawthorne er det en viktig bestanddel i psyken til protagonistene. For å se nærmere på dette vil denne oppgaven analysere deres to noveller. Galskap er noe som er tillagt alle mennesker, og synes som en normoverskridende tilværelse, men hva skjer når galskap bryter sin ytterste rand, og hvordan oppstår skrekk som et produkt av dette?

Edgar Allan Poe (1809-1849) and Nathaniel Hawthorne (1804-1864) were contemporary, American writers who were both celebrated for their ability «to move a horror skilfully». By portraying madness, Hawthorne and Poe exhibits horror in the gothic period in a radical and destructive fashion. This MA will examine this kind of madness and its relationship to horror as it appears in the two writers short-stories: «The Tell-Tale Heart» (1843) and «Rappaccini’s Daughter» (1844). I am analysing madness in a historical-philosophical light, as well as in a perspective of romanticism where I emphasize American literature. This represents, as one already felt at the time, an exploration of horror. Horror is something that shakes us to the core, and makes way for a literature that does not only wish to please the reader. Simultaneously, their comprehension of horror is different, while Poe seeks horror as an effect, Hawthornes short-stories poses horror as a part of the psyche of the protagonists. To further examinate their differences and similarities, this MA will analyse their two short-stories. Madness applies to all humans, as a state that exceeds the norm, but what happens when madness breaks its outer rim, and how is horror a product of this?