Militær opprustning av kunstig intelligens - En casestudie på utviklingen av kunstig intelligens i Kina, Russland og USA

Abstract

Denne oppgaven identifiserer drivere og hindringer for utviklingen av kunstig intelligens. Oppgaven tar utgangspunkt i stormaktsperspektivet og er en casestudie av Kina, Russland og USA. Hva som utgjør drivere og eller hindringer varierer. Det teoretiske rammeverket bygger på RMA-litteraturen, hvorpå jeg presenterer et forklaringsapparat bestående av seks teoretiske forklaringer forankret RMA-litteraturen og empirien. Det metodiske rammeverket bygger på et kvalitativt fundament. Problemstillingen gir oppgaven en beskrivende dimensjon og en forklarende dimensjon. Den metodiske tilnærmingen valg for å besvare forskningsspørsmålet er en komparativ casestudie med tilnærming til prosessporing. I litteraturen på blant annet krigføring og slagmarken brukes prosessporing basert på primær- og sekundærkilder, samt at innenfor militære studier brukes gjerne det som kalles «net assessments». Sistnevnte rammeverk ble utviklet for å kunne analysere hvor USA sto i konkurransen med de andre stormaktene. Jeg vurderer «net assessments» opp mot prosessporing, som på mange måter er nokså like. I oppgaven presenteres en beskrivende kartlegging av casene gir et fundament for å vurdere dagens utvikling. Analysen bygger så videre på den, for å drøfte hvorvidt de seks forklaringene presentert i forklaringsapparatet er drivere eller eventuelle hindringer for den teknologiske utviklingen. Resultatene viser at de mest sentrale drivere er politiske forhold, økonomiske forhold og sivil-militær relasjoner. Økonomiske forhold og sivil-militær relasjon utgjør også betydelig hindringer. Av casene er det kun Russland tilegnes hindringene. Kina og USA tilegnes dog delvis drivere. I et tilfelle vurderes USA til verken hindring eller driver. Resultatet av analysen reflekter kartleggingens presentasjon av USA og Kina som ledende, mens Russland har betraktelige utfordringer som synliggjør at landet henger bak sine konkurrenter i utviklingen.

This thesis title is Military Buildup with Artificial Intelligence. I argue that the current military technological development of artificial intelligence is not an arms race. However, it has the potential to disturb the balance of power. Development of new technology, from a military perspective, is a fundamental and universal debate that always will be present. The latest developments can have consequences beyond the actors involved in specific conflicts, and therefore affect the entire world community. The research question is; what is the status of military development of artificial intelligence in China, Russia and the United States? What drivers this development, or what are the potential obstacles? The thesis identifies potential drivers and obstacles for the development of artificial intelligence (AI). The theoretical framework is based on the RMA literature, on which I present an explanatory apparatus consisting of six theoretical explanations rooted in the RMA literature and empirical data. Methodologically, the thesis is based on a qualitative foundation. The research question has a descriptive dimension and an explanatory dimension. The methodological approach for studying the research question is a comparative case study with process tracing. The results show that the most important drivers are political conditions, economic conditions and civil-military relations. However, economic conditions and civil-military relations also constitute significant obstacles, but it is only in the case of Russia. The analysis reflects the descriptive presentation of the United States and China as the leading states, while Russia has considerable challenges that show that the country is lagging behind its competitors.