Hvordan et eksternt sjokk har påvirket implementeringen av en reform i Norge Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap En casestudie av implementeringen av Leve hele livet-reformen under Covid-19-pandemien

Abstract

Masteroppgaven søker å svare på spørsmålet: Hvordan kan et eksternt sjokk påvirke implementeringen av en reform på et kommunalt nivå i Norge, og hvordan påvirker dette de involverte aktørene? For å svare på dette dannes det fire forskningsspørsmål relatert til endringer i de økonomiske virkemidlene, de politiske virkemidlene, den administrative kapasiteten i tillegg til konflikt og tvetydighet. Det gjennomføres en kvalitativ casestudie som innebærer dokumentanalyse og intervjuer med relevante informanter. Casen som studeres er implementeringen av Covid-19 og det eksterne sjokket er Covid-19-pandemien som tok verden med storm, med oppstart sent 2019 og tidlig 2020. Resultatene analyseres i lys av å koble sammen Richard Matland sin modell for konflikt og tvetydighet og Donald S. Van Meter og Carl E. Van Horn sitt rammeverk for implementering. Funnene til studien viser at det hovedsakelig er den den administrative kapasiteten har blitt påvirket av det eksterne sjokket. Dette er et resultat av omplassering av personell fra reformrelaterte arbeidsoppgaver til Covid-19-relaterte arbeidsoppgaver, noe som resulterer i at reformen er forsinket med opp til ett år. Funnene viser også at de økonomiske resursene har blitt påvirket til en viss grad, men på en positiv måte. Selv om det har forekommet store endringer når det gjelder administrativ kapasitet viser resultatene at Covid-19 har hatt rimelig lite påvirkning på konflikten og tvetydigheten til implementeringen av reformen.