Natur i endring: Skogekspansjon og gjengroing i et kystlandskap over 70 år - En studie i Isdalen, Bergen kommune

Abstract

Flere steder i Norge og verden er det observert at skog- og tregrenser har ekspandert gjennom de siste 100 årene. Spesielt alpine områder har vært mye undersøkt, mens kystlandskapet til dels er blitt neglisjert. Målet for denne studiet har derfor vært å utforske vegetasjonsendringer i et kystlandskap, samt hvilke faktorer som har vært med å påvirke utvikling. Dette ble gjort ved å undersøke: (1) hvordan skoggrensen og -dekket har endret seg over de siste 70 årene; (2) hvordan faktorer som påvirker område vil styre utviklingen i fremtiden; og (3) hvorvidt utviklingen vil påvirke ulike interesser, samt hvilke forvaltningsverktøy som burde benyttes. Lokasjonen for denne studiet har vært Isdalen i Bergen kommune. Området består av tre mindre daler kalt Våkendalen, Smalisdalen og Hardbakkadalen. Det har vært en lang jordbrukshistorie i området, men dette startet å opphøre på slutten av 1800-tallet. Siden den gang har en rekke plantasjefelt blitt plantet, og all jordbruksaktivitet er i dag borte med unntak av noe beite i fjellet. Studiet har tatt for seg en rekke metoder som benyttet ulike historiske kilder, flyfotoer og lidardatasett. Metodevalget var en kombinasjon mellom tradisjonelle feltmetoder og romlige tilnærminger. Feltmetoder var hovedsakelig naturtypekartlegging og dendrokronologi, mens romlig metoder for det meste omfattet flybildetolkning, lidaranalyse og bildeklassifisering. Dette ga et unikt utvalg av data som kunne gi et romlige og temporalt perspektiv på utviklingen, samt en forståelse av tilstanden i området. Resultatene avslørt at skogmassen i området har økt med 113,8 % siden 1970. Veksten har forekommet i alle høydelag, og har dermed økt skoggrensen med minst 130 meter siden 1951 og artsgrensen med 200 meter siden 1970. Området i dag består hovedsakelig av plantasjeskog og svak lågurt- og storbregneskog under skoggrensen, mens kystlynghei dominerer over. Dataene indikerer at området preges av dårligere vekstforhold, og at alle naturtyper later til å være preget av gjengroing, spesielt kystlyngheiene hvor det ble lokalisert 706 individuelle trær. Hovedkonklusjonene fra denne studiet er at arealbruksendringer har vært den utgjørende prosessen for dagens landskapsendringer, mens vind og jordsmonn til nå har vært de største begrensningene for utviklingen. For fremtiden er det svært sannsynlig at ulike effektene av klimaendringer vil føre til videre ekspansjon og fortetning i området. Det blir her antatt at under dagens forhold vil mye gjengroing bli synlig i løpet av de neste tiårene, og et fullstendig dekke av området kan forekomme innen 100-200 år, avhengig av rådende klima, beitetrykk og forvaltning. Med mindre tiltak settes inn i nær fremtid er det trolig at den truede kystlyngheien i område gradvis vil avta og eventuelt opphøre fullstendig med tiden.

During the last century, forests and tree lines have experienced steady expansion throughout Norway and the world. However, forest fluctuation studies tend to show bias towards alpine environments, leaving forest and tree line expansion in coastal environments relatively understudied. The aim of this study has therefore been to look at vegetation change and the factors that influence change in a coastal area. This involves (1) reconstructing tree line positions during the last 70 years, (2) assessing future forest development and (3) examining the effect on stakeholders’ interests, as well as evaluating potential preservation policies. The current study explores forest expansion in Isdalen, a coastal valley located near the city of Bergen, Norway. Before the beginning of the 20th century, Isdalen was extensively used for agricultural practice. Since then, agricultural activity has significantly decreased, and plantation fields have been established. Using a combination of traditional field-based methods, such as nature type mapping and dendrochronology, and spatial methods, such as ariel image interpretation, LiDAR analysis, and image classification, the current study provides spatial and temporal insight into forest expansion in the region. The results reveal that forest mass increased by 113.8% between 1970 and 2019, and the elevation of the forest and species boundaries have increased by 130 m since 1951, and 200 m since 1970, respectively. The predominant forest types in present-day Isdalen are plantation and weak deciduous/large fern forests, with endangered coastal heaths dominating the landscape above forest boundary elevations. Analysis shows that Isdalen is characterized by poor growth conditions, and all habitat types are characterized by overgrowth. Overgrowth is especially prominent above forest line elevations, where 706 individual trees are situated. The current study found land-use changes are the fundamental driver of current landscape changes, and wind and soil conditions have acted as the primary constraints to forest expansion. In the context of a warming climate, further expansion and densification will likely occur. Under current climatic conditions, overgrowth will become visible within the coming decade, and with complete coverage expected within the next 100-200 years, depending on the prevailing climate, grazing pressure, and forest management. Unless management and preservation policies are implemented in the near future, it is likely that coastal heath coverage will gradually decrease in Isdalen, eventually leading to the loss of the coastal heath habitat.