| dc.description.abstract | Med læreplanreformen betegnet som fagfornyelsen skal det i fysikkundervisningen legges opp til at elevene får drive med utforskning. Dette medfører blant annet at dybdelæring og muntlige ferdigheter blir sentrale satsingsområder i norsk fysikkundervisning. Med bakgrunn i egen tro om at oppgaver vil fortsette å ha en sentral plass i norsk fysikkundervisning, var det derfor ønskelig å undersøke muligheten for å benytte oppgaver i en utforskende undervisningspraksis.
Formålet med denne masteroppgaven er å karakterisere elevenes praksis og dialoger når de holder på med «ustrukturerte fysikkoppgaver», for å kunne gjøre en vurdering av om slike oppgaver kan legge opp til samsvar mellom undervisning og nye læreplaner. Med ustrukturerte fysikkoppgaver menes det oppgaver som ikke har en ledende fremgangsmåte. Dette utdypes senere. Prosjektet er en kvalitativ studie som tar utgangspunkt i analyser av to lydopptak som ble tatt hos elektrolærlinger i en bedrift i Vestland og hos en gruppe med privatister som under datainnsamling fulgte faget fysikk 1. Lydopptakene ble gjort mens elevene arbeidet i grupper med ustrukturerte fysikkoppgaver, som var relevante for deres fag.
De to transkriberte lydopptakene har blitt analysert i lys av teori om utforskende arbeidsmåter og elevdialoger. Det ble i dette prosjektet satt opp kategorier for faser av utforskende arbeidsmåte og for ulike dialogtyper. Videre ble det funnet karakteristika for fasene av utforskende arbeidsmåte og for dialogtypene slik de foregikk i de observerte gruppene. Funnene viser at arbeid tilsvarende alle faser av utforskende arbeidsmåte ble observert hos elevene i prosjektet, i tillegg til at utforskende dialog ble observert. Parallelt viser funnene at ikke begge gruppene arbeidet i alle fasene, og at også andre dialogtyper forekom i begge grupper. Tilstedeværelsen av alle de utforskende fasene, samt utforskende dialog, kan tyde på at noen av elevene kan ha hatt en praksis som la opp til dybdelæring. Samtidig viser funnene at det ikke er noen garanti for at elever har en praksis som legger opp til dybdelæring, tilstrekkelig utforskende arbeid og utforskende dialoger når de arbeider med slike oppgaver. Dersom hensikten med å inkorporere ustrukturerte fysikkoppgaver i undervisningen er å legge opp til undervisning som er i tråd med læreplanen, tyder funnene i studien derfor på at det kan være behov for hjelp i form av støttestrukturer. I masteroppgaven er det gjort en diskusjon rundt hvordan «helklassegjennomgang» kunne fungert som mulig støttestruktur for større grad av «constructive alignement» – samsvar mellom undervisning og læreplaner – hos de to gruppene som deltok i prosjektet. Med helklassegjennomgang menes det her at elevene skal presentere sine arbeider og metoder, samt stille spørsmål og gi kommentarer til andre grupper, hvorav lærer kan bidra til å rette fokus mot ønskelige, sentrale aspekter. | |
