«Jag pratar svorska men skriver bokmål»: Ei sosiolingvistisk undersøking om språkbruken på Facebook Messenger hos svenskar busette i Noreg

Abstract

Svenskar som bur i Noreg er ei spesiell type innvandrargruppe utifrå eit språkleg perspektiv. Til skilnad frå dei fleste innvandrargrupper i Noreg meistrer dei allereie eit språk som lingvistisk ligg veldig nær norsk. Med bakgrunn i denne spesielle språkkontaktssituasjonen er problemstillinga: Kva slags lingvistiske trekk har svenskane når dei kommuniserer med nordmenn på Facebook Messenger og kvifor skriv dei slik dei gjer? Dei lingvistiske trekka er valte på bakgrunn av tidlegare studiar av kva som vanlegvis karakteriserer språk på sosiale medium, og tidlegare studiar på talemålet i den same innvandrargruppa. Dei lingvistiske trekka som eg studerer er konkretisert i forskingsspørsmåla: Blir svensk, bokmål, nynorsk eller engelsk brukt? Skjer det noka blanding mellom varietane norsk og svensk? Kva slags talemålsnære trekk bruker informantane? For å forstå kvifor dei svenske innvandrarane skriv slik dei gjer har eg formulert ytterlegare tre forskingsspørsmål med utgangspunkt i sosiolingvistiske teoriar som er mykje brukt til å forklara språkleg åtferd. Dei faktorane som kan påverka språkleg åtferd som eg studerer er operative normer, språkhaldningar og sosiale variablar. For å studera den språklege åtferda har eg laga eit spørjeskjema. Det er 110 svenske innvandrarar frå ulike delar av Noreg som har svara på spørjeskjemaet. I tillegg til å samla inn informasjon om sosiale variablar, språkhaldningar og sjølvrapportert språkbruk, har eg samla inn semi-autentiske chatsamtalar. Meininga med desse semiautentiske chatsamtalane er at dei skal sjå ut og kjennest som en vanleg samtale på Facebook Messenger. Deltakarane har derfor blitt spurt om kvardagslege ting som middagsplanar, planar i helga og filmanbefalingar. Desse semiautentiske chatsamtalane er inspirert av språksituasjonsmetoden som tillèt meg å samla inn naturleg språk under kontrollerte forhold. Språket som har blitt brukt i dei semiautentiske chatsamtalane har blitt brukt for å studera kva slags språklege trekk svenskar i Noreg bruker når dei kommuniserer med nordmenn på sosiale medium, og kva slags operative normer som finst. Studien viser at svenske innvandrarar primært bruker bokmål når dei skriv mer nordmenn, men òg svensk. I staden for å berre bruka eit av språka bruker svenske innvandrarar anten norsk eller svensk hovudsakleg, men med innslag frå det andre språket. Resultata viser at det som ser ut til å påverka språkbruken mest er relasjonen til Noreg og Sverige. Dette stadfestar teoriar om at språkleg åtferd ikkje berre blir styrt av kor me kjem frå, kva me forstår og kva me meistrar, men òg kor me ønskjer å høyra til og med kven me ønskjer å føla tilhøyrsle med. I denne studien viser dette seg gjennom akkomodasjon på to ulike måtar. Den eine er at informantane ser ut til å prøva å bruka same språklege varietet som samtalepartnaren sin. Den andre er at dei bruker same talemålsnære trekk dei er vant med å motta når dei vanlegvis kommuniserer med nordmenn som bur på same plass som dei sjølv gjer.

Swedish immigrants living in Norway are a particular immigrant group from a linguistic point of view. Apart from most immigrant groups in Norway they already master a language that linguistically is very close to Norwegian. With background in this particular language situation the thesis of this study is: What linguistic features do Swedish immigrants use when they are communicating with Norwegians on the social media platform Facebook Messenger, and why do they write as they do? The linguistic features are chosen with background in what usually characterize language use in social media and earlier studies on spoken language on the same immigrant group. The linguistic features that I am investigating in this study are concretized by the following research questions: Do they use Swedish, Bokmål, Nynorsk or English? Is there any mixing between the varieties Norwegian and Swedish? What kind of spoken language features do they use when they are writing? To understand why the Swedish immigrants write as they do I have formulated three additional questions that are based on social linguistic theories that often have been used to explain language behavior. The factors that can effect the language behavior that I am investigating are operational norms, language attitudes and social variables. To investigate the language behavior I created a questionnaire, that was answered by 110 Swedish immigrants that live in different parts of Norway. In addition to social variables, language attitudes and self-reported language behavior I have collected semi-authentic chat conversations. These semi-authentic chat conversations are supposed to look like a regular Facebook Messenger-chat and the participants in the study are asked questions about common everyday themes such as dinner plans, plans in the weekend and movie recommendations. These semi authentic chat conversations are inspired by The language situation method that allowed me to collect natural language and in the same time compile a collected data set. The language use in the semi-authentic chat conversations has been used to investigate what kind of linguistic features Swedish immigrants in Norway use when they are communicating with Norwegians on social media and what kind of operational norms exist. The study shows that Swedish immigrants primarily use bokmål when they are writing with Norwegians, but they use Swedish as well. Instead of only using one language many of the Swedish immigrants use either Norwegian and Swedish primarily and different language features from the other language. The results have shown that connection to Norway and Sweden seem to be the biggest impact on the language behavior. This confirms theories on that language behavior is not only steered by where we come from, what we understand and master, but also where we wish to belong and who we want to be connected with. In this study this is demonstrated in two kinds of accommodation. Firstly that the participants seem to aspire to use the same language variety as the language partner. Secondly, that they use the same Norwegian spoken language features that they usually receive when communicating with Norwegians who live in the same place.