“Du veit … di syns liksom an e ganske strilete” En sosiolingvistisk undersøkelse av osterøydialekten

Abstract

Denne masteroppgaven er en sosiolingvistisk undersøkelse av dialekten på Osterøy i 2016, og er en del av Dialektendringsprosessar. Den har tatt for seg hvordan ungdommer snakker på Osterøy i 2016 sammenlignet med eldre talemål på Osterøy, og deretter undersøkt hvordan osterøydialekten har blitt mer lik bergensk. Osterøymålet ble sist forsket på i 1964 – 54 år før de nye opptakene ble gjort, og analysen av taleopptakene fra 2016 baserer seg på arbeidet til Gunnvor Rundhovde. Talemålsopptakene fra 2016 er blitt utført av studenter ved Universitetet i Bergen (våren 2016), og består av 16 elever ved Osterøy vidaregåande skule. Det har blitt tatt høyde for at det er 10 mannlige og 6 kvinnelige informanter i denne studien. For alle de 10 språklige variablene, viser mine resultater viser at det har oppstått en endringer alle sammen. Endringene som har oppstått i disse variablene ser ut til å ha kommet fra bergensk. Alle formene som blitt tatt i bruk av ungdommene i 2016 har blitt presentert som det moderne talemålet på Osterøy. Rundhovde presenterte endringer som hun fant hos sine yngre informanter. Disse endringene blir i 2016 gjennomført av alle ungdommene på Osterøy. For de sosiale variablene kjønn, bosted, studieretning og foreldres dialekt, viser datamaterialet at det er mindre variasjon.

This master’s thesis is a sociolinguistic study of the Osterøy dialect, which is the dialect of Osterøy municipality north of Bergen. It is based on data conducted by students at the University of Bergen the spring semester of 2016. The thesis reviews how the youth in Osterøy spoke in 2016 compared to Gunnvor Rundhovde’s doctoral thesis on Hamremålet published in 1964. It also discusses how the dialect of Osterøy has become more similar to the Bergen dialect, a grammar framework developed by Marianne Nornes in 2011. The thesis has both a diachronic and synchronic linguistic view on the language changes in the speech community, and explains those changes through different sociolinguistic models such as the wave model or through innovation. Through the thesis, questions about accommodation and code-switching in the speech community in Osterøy will be analysed and discussed. Ten linguistic variables are examined, and it will be argued that all of them have been affected by the Bergen dialect. It considers that changes discovered in 1964 have become definitive changes in the dialect, contributed by natural changes in the language community and influence by the Bergen dialect. Based on the grammar framework from 1964, I propose a new grammar framework based on the spoken language recordings from 2016 and different social and linguistic variables.