'Oppspiste følelser': En systematisk litteraturgjennomgang om sammenhengen mellom aleksitymi og spiseforstyrrelser.

Abstract

Sammenhengen mellom spiseforstyrrelser og aleksitymi har blitt studert i omfattende grad de siste femti årene. Et formål ved denne litteraturgjennomgangen er å undersøke hvorvidt forskning de siste årene bekrefter eller utfordrer tidligere funn. Et annet formål er å undersøke hvorvidt aleksitymi predikerer behandlingsutfall hos mennesker med spiseforstyrrelser, og hvorvidt behandling tilsiktet spiseforstyrrelser, også reduserer skåre på aleksitymi. Et tredje formål er å undersøke sammenhengen mellom spiseforstyrrelser, aleksitymi og ferdigheter knyttet til sosial kognisjon, henholdsvis empati, evne til å forstå andres affektive og mentale tilstander, evne til å gjenkjenne andres følelser og emosjonsregulering. Gjennom systematiske litteratursøk i elektroniske databaser, ble det identifisert 41 studier som ble vurdert relevante for å belyse gjennomgangens problemstillinger. Resultater fra denne litteraturgjennomgangen viser at mennesker med en spiseforstyrrelse, og særlig anorexia nervosa og bulimia nerovsa, strever med å identifisere og beskrive egne følelser. Dette ser også ut til å være gjeldende for mennesker med forstyrret spiseatferd i ikke-kliniske populasjoner, men her er resultatene mer inkonsistente. Videre gir resultatene støtte for at skåre på aleksitymi før behandling kan predikere behandlingsutfall for mennesker med spiseforstyrrelser. Behandlingsintervensjoner for spiseforstyrrelser som spesifikt rettes mot å øke emosjonell bevissthet, kan også bidra til å redusere skåre på aleksitymi. Resultatene gir støtte for at mennesker med spiseforstyrrelser og aleksitymi strever med å regulere egne følelser. Samlet sett tyder litteraturgjennomgangen på at aleksitymi er et begrep som bør utforskes videre og ha en plass i forståelsen og behandlingen av spiseforstyrrelser også fremover.

The association between alexithymia and eating disorders has been studied comprehensively the last fifty years. The current review has several aims. The first aim is to examine whether the latest literature on the field confirms or challenges previous findings. A second aim of this review is to examine whether levels of alexithymia predict treatment outcome in people with eating disorders, and whether treatment interventions targeting eating disorders, also reduces levels of alexithymia. A third aim of this review is to examine the relationship between eating disorders, alexithymia and skills related to social cognition, respectively empathy, recognition of other’s emotions, understanding of other’s affective and cognitive mental states and regulation of one’s own feelings. Trough systematic searches in electronic databases, 41 studies were identified as relevant to answer the questions raised in this review. The results show that people with an eating disorder, especially anorexia nervosa and bulimia nervosa, have difficulties identifying and describing their emotions. This also seems to be the case for disordered eating in non-clinical populations, but findings here are more inconsistent. Results indicates that levels of alexithymia before treatment may predict treatment outcome for people with eating disorders. Treatment interventions targeting eating disorders, specifically focusing on increasing emotional awareness, may also reduce levels of alexithymia. Lastly the results show that people with eating disorders and alexithymia, also struggles with regulating their emotions. This literature review suggests that alexithymia should be explored further and have a place in the understanding and treatment of eating disorders also in the future.