Pockmarks i indre Aurlandsfjorden: Aktive eller inaktive lekkasjestrukturer Dannelse, alder og biogeokjemiske prosesser

Abstract

Ved bruk av høyoppløselige batymetris data er det i indre Aurlandsfjorden, Vest-Norge, kartlagt et område på c. 1.2 km2, på vanndyp mellom 40-72 m.u.h. hvor det er identifisert minst 18 pockmark strukturer. De har en gjennomsnitts diameter på 30-40 m, er 2-3 m dype, og kan klassifiseres som «normal» pockmarks. Disse pockmarkene er blitt analysert ved bruk av sedimentologiske og geokjemiske analyser, i tillegg til TOPAS PS18, Chirp Edge Tech og observasjoner med fjernstyrt undervannsfarkost (ROV). Resultatene viser at fordelingen og plasseringen til pockmarkene har en sammenheng med skredrygger på fjordbunnen. Basert på de regelmessige morfologiske formene tyder mye på at de kan ha bli dannet på samme tid. Porevannsprøvene fra kjerner i studieområdet har ikke vist noen unormale klorverdier eller andre tegn på utslipp av ferskvann. Porevannskjemi gir ingen indikasjon på oppstigende gasser eller ferskvann på utsiden eller innsiden av pockmark. ROV-undersøkelsen fant ingen tegn på aktivitet, som observasjoner av karbonatskorper eller endret bunnfauna knyttet til pockmarkene. Basert på disse observasjonene er det vanskelig å konkludere med hva som holder pockmarkene vedlike eller om de er fortsatt aktive i dag. En mulighet er sakte eller periodisk utsiving av fluider fra sedimenter (mikro-utsiving) som ikke skiller seg vesentlig ut i kjemisk signatur. Basert på 14C-datering og tidligere skreddateringer i Aurlandsfjorden kan det konkluderes med at pockmarkene i indre Aurlandsfjorden er dannet tett etter en større skredhendelse for 4000 og 5000 kal. BP. Det er videre lagt frem tre mulige forklaringer for dannelse av pockmarkere i indre del av Aurlandsfjorden: a) utslipp av grunnvann enten fra berggrunnstrukturene, eller fra bunnsedimentene, b) kompaksjon av de bløte sedimentene på fjordbunnen etterfulgt av utsiving av porevann og fanget gass relatert til skredavsetninger under holocen, og c) utslipp av grunn-gass, enten episodisk eller ved en hendelse. Hypotese b er den mest passende dannelses prosessen for pockmarkene i indre Aurlandsfjorden. Ved lasting av skredmateriale fra fjellsidene rundt fjorden, kan porevann eller gass fra de holocene sedimentene blitt presset ut av sedimentene. Pockmarkene i Aurlandsfjorden er en av få studier hvor skred i fjord er knyttet til dannelsen av slike strukturer som vi vet om i dag, dette gjør dem spesielt interessante å studere i vestnorsk fjord.