Ingenmannsland?

Abstract

I mange deler av verden bor folk i uformelle bostedsområder. Dette er steder hvor beboerne ofte mangler offisielle rettigheter til å være. Boligene er gjerne av dårlig kvalitet og innbyggerne er økonomisk ressurssvake. Mange av disse områdene har vokst fram som følge av rural-urban migrasjon og består av et bredt mangfold av mennesker med ulik bakgrunn. I denne oppgaven tar jeg for meg slumområdet, Ruga i Ghanas hovedstad, Accra. Ruga er etablert på det som offisielt sett er statlig eid land. Området er svært fattig og boliger og infrastruktur er av veldig lav kvalitet. I Ruga dominerer den uformelle økonomiske sektoren. Små forretninger, enkeltmannsforetak og familievirksomheter preger bybildet. Stedets økonomiske aktører driver ofte sine forretninger fra små konteinere, et bord i veikanten eller fra sitt eget hjem. Felles for dem alle er at det offentlige rom står i sentrum for forretningsdriften. De siste tiårene har statlige og regulerte private aktører stadig gjort seg mer gjeldende i Ruga. Gamle nabolag og små forretninger har måttet vike for nye kontorbygninger, religiøse institusjoner, middelklasse-nabolag og eksklusive leilighetsblokker. Stedet står derfor i et veiskille, hvor det moderne Accra legger stadig større press på det tradisjonelle lokalsamfunnet. Det blir mindre plass å bo på – og det blir mindre plass å drive forretningsvirksomheter fra. På et sted hvor innbyggerne har små økonomiske ressurser, marginene er lave og hverdagen er usikker, har det offentlige rom vært betraktet som sikkert. Denne studien viser til hvordan innbyggere og forretningsdrivende i Ruga selv har styrt utviklingen av byrommenes funksjon og rolle. Gjennom oppgaven får man se hvordan Ruga endres av eksterne aktører og hvilke konsekvenser dette har for stedets beboere og økonomiske aktører. Aller mest får man likevel se hvordan innbyggerne selv stadig endrer Ruga. Med fleksibel og velutnyttet bruk av byrom, argumenterer denne studien for at Rugas eksistens har gitt mennesker med ellers små muligheter en mulighet til å skape seg et liv.

Around the world, there are many people living in informal settlements. These are places where residents often lack official rights to be. The homes are often of poor quality and the inhabitants are financially weak in resources. Many of these areas have emerged as a result of rural-urban migration and consist of a wide diversity of people with different backgrounds. In this paper, I consider the slum area, Ruga in Ghana's capital, Accra. Ruga is established on what is officially state-owned land. The area is very poor and housing and infrastructure are of very low quality. In Ruga, the informal economic sector dominates. Small businesses, sole proprietorships and family businesses characterize the cityscape. The local economic actors often run their businesses from small containers, a table by the roadside or from their own home. Common to them all is that the public space lays the foundation for business operations. In recent decades, state and regulated private actors have become increasingly prominent in Ruga. Old neighborhoods and small businesses have had to give way to new office buildings, religious institutions, middle-class neighborhoods and upscale apartment blocks. The place is therefore at a crossroad, where the modern Accra puts increasing pressure on the traditional local community. There will be less space to live in - and there will be less space to run businesses from. In a place where the inhabitants have small financial resources, the margins are small and everyday life is uncertain – the public space has been considered safe. This study refers to how residents and small-scale businesses in Ruga, themselves have managed the development of the function and role of urban spaces. Through this thesis, you get to see how Ruga is changed: by public authorities and formal, private developers and what consequences this has for the place's residents and economic actors. Nevertheless, and most of all, you still get to see how the inhabitants themselves are constantly changing Ruga. With flexible and well-utilized use of urban space, this study argues that Ruga has given people with otherwise small opportunities an opportunity to create a life for themselves.