Rise and fall of an ice-cored moraine A case study from Semskfjellet, Saltfjellet, northern Norway - investigating the role of hydrological processes in the decay of an ice-cored moraine

Abstract

Nedbrytning av iskjernemorener som demmer bresjøer utgjør en mulig naturfare. Det er derfor viktig å studere og forstå hvordan dynamikken i iskjernemorener påvirkes av endringer i klima, for å kunne forebygge og minimere risiko. Denne studien har undersøkt hvilken rolle hydrologiske prosesser spiller i nedbrytningen av en iskjernemorene ved Semskfjellet, Saltfjellet i Nordland. Feltarbeidet fant sted sommeren 2021. Hydrologiske undersøkelser av innsjøen og overflateavrenning langs marginen til morenen ble brukt som indikatorer for miljøet som dreneringen går gjennom i morenen, for å få innsikt i den interne strukturen. Fjernanalyse ble benyttet for å studere endringer i høydeforskjeller over tid, for å si noe om hvor raskt utsmeltingen foregår. Datering av morenerygger og kvartærgeologisk kartlegging bidro videre til å bedre forståelsen av hvordan iskjernemorener dannes og utvikler seg. Lichenometridateringene hentydet til at iskjernemorenen stammer fra Lille Istid og at bresjøen ble dannet på begynnelsen av 1900 tallet. Studien viste at iskjernemorenen er i en overgangsfase, med tegn på både horisontal og vertikal nedsmelting. Til hvilken grad morenen fungerer som en barriere for bresjøen synes å påvirkes av den interne strukturen. En terskel som muligens er knyttet til tele i bakken og/eller en iskjerne i morenen har skapt et mønster av en syklisk og sesongbasert drenering av bresjøen. Dreneringsgraden påvirkes videre av endringer i lufttemperatur, breablasjon og vanntemperaturen i bresjøen. Bresjøen og dreneringen av vann gjennom morenen spiller en viktig rolle for degraderingen av iskjernemorenen ettersom det bidrar til å tine isen inne i morenen, samt setter i gang massebevegelser relatert til vertikal og horisontal nedsmelting. Den sentrale delen av morenen synes å ha vært mest påvirket av undergrunnsdreneringen, og høyden på overflaten synes å ha endret seg mest her, til sammenligning med den nordlige og sørlige delen av morenen. En konseptuell modell for livssyklusen til denne iskjernemorenen i sammenheng med bre-permafrost interaksjoner og hydrogeomorfologiske prosesser er foreslått. Hastigheten på nedbrytningen av morenen ventes å fortsette å være heterogen for de ulike delen av morenen i fremtiden. Tidshorisonten for en fullstendig nedsmelting kan være lang og er muligens knyttet til breen og bresjøens eksistens. Videre forskning som ser nærmere på den interne strukturen til iskjernemorener og deres tilknytning til andre aktive prosesser anbefales for å skape en bedre forståelse av hvordan naturfarer tilknyttet iskjernemorener påvirkes av klimaendringer.