Typisk språkutvikling hos norske barn: en studie i bruk av verb

Abstract

Formålet med denne studien har vært å undersøke hva som kjennetegner typisk språkutvikling, for senere å kunne støtte identifiseringen av atypisk språkutvikling. Nærmere bestemt har vi undersøkt ulike morfosyntaktiske mål ved verb, samt hvordan ulike elisiteringsmetoder påvirker verbbruken. Denne studien tar for seg hva som kjennetegner bruk av preteritum, ulike hjelpeverb, og argumentstruktur hos de ulike aldersgruppene. Transkripsjonene vi har undersøkt er elisitert med tre ulike elisiteringsmaterialer. De er deretter kodet med egenutformede koder og analysert i SALT, for å kunne kvantifisere de morfosyntaktiske målene. Utvalget består av 37 barn, gutter (N=18) og jenter (N=19), i alderen 2-7 år. Resultatene viser at de morforsyntaktiske målene i barnas språk ser ut til å være påvirket av både alder og elisiteringsmateriale. Vi konkluderer med at de ulike morforsyntaktiske målene dukker opp suksessivt, og at språket dermed gradvis blir preget av en større variasjon. Med økende alder øker også kompleksitet og effektivitet i uttrykksmåtene. Elisiteringsmaterialet ser også ut til å påvirke på hvilken måte og i hvilken grad barna bruker preteritumsformer, hjelpeverb, og argumentstruktur.

The purpose of this study has been to explore the different characteristics of typical language development of Norwegian speaking children, also with the intention of supporting the identification of atypical language development. Specifically, we have investigated different morphosyntactic measures of verbs, as well as how elicitation materials influence verb use. This study will describe the characterises of the use of past tense, auxiliary verbs, and argument structure in the different age groups. The language samples were collected using three different materials of elicitation. They were then coded and analysed in SALT, in order to quantify the morphosyntactic measures. The sample consists of 37 children, boys (N=18) and girls (N=19), in the age of 2- 7 years old. Results show the morphosyntactic measures of the children’s language are influenced by both age and elicitation materials. We conclude that several of the different morphosyntactic measures appear in succession, and so the language is gradually characterised by increasing variation. As age increases so does complexity and efficiency in language use. Furthermore, we see that elicitation materials seem to influence how and to what extent the children use past tense, auxiliaries, and argument structure.