Stamming og dikotisk lyttetrening. Effekt av dikotisk lyttetrening på språklig prosessering hos barn med stamming, målt med test for hurtig benevning

Abstract

Innledning: Denne masteroppgaven hadde som formål å undersøke i hvilken grad dikotisk lyttetrening (DL) hadde effekt på språklig prosessering hos barn med stamming. Forskning viser at flere mennesker som stammer har økt aktivitet i høyre hemisfære, sammenliknet med den generelle populasjonen.

Metode: 4 gutter i alderen 7:10-8:11 år deltok i studien. Bakgrunnsopplysninger ble innhentet i form av et spørreskjema, samt deltesten Høyre/Venstre fra Aston Index (AI). Hurtig benevning (RAN) og dikotisk lytteprøve, ble benyttet som pre- og posttest. Deltakerne trente med DL i 5 dager. Ved RAN ble det registrert tidsbruk, feil og taleflytbrudd. Deltakernes evne til å flytte oppmerksomhet til ett øre ble vurdert gjennom fokuserte betingelser i DL.

Resultat: RAN-skårene viste en reduksjon i antall sekunder brukt på oppgaven hos tre av fire deltakere. Resultatene viste endringer i samtlige dimensjoner fra dikotisk lyttetrening. Disse forskjellene viste seg størst i retning og lateralitetsindeks (LI). Resultatene fra de fokuserte betingelsene antydet at deltakerne hadde utfordringer med å fokusere spesifikt på CV-stavelsene gitt i venstre øre.

Diskusjon: Grunnet studiens lave deltakertall, kan ikke resultatene generaliseres. Samtidig viser resultatene at det vil være av interesse å videreføre forskningen til et større og mer representativt utvalg med lengre intervensjonsperiode.

Introduction: The purpose of this master´s thesis was to assess the effects of dichotic listening (DL) on language processing in children with stuttering. Studies show that people who stutter have an increased activity in the right cerebral hemisphere. Method: Four boys aged 7:10 to 8:11 participated. Background information was collected from a questionnaire, and the subtest "høyre/venstre" (Right/Left) from Aston Index test (AI). A rapid automatized naming test (RAN) and a dichotic listening test were administered pre- and post-training. The participants trained using the DL-test for five days. As to RAN, numbers of seconds used, errors, and breaks of fluency were registered. The DL data was analyzed across three dimensions: strength, direction and laterality index (LI). The forced conditions in the DL-test were used to evaluate the participants abilities to focus their attention to each ear individually.

Results: The RAN-scores showed a reduction in number of seconds used on the task in three out of four participants post-training. The results showed changes in all three DL dimensions. The largest differences were observed in the dimensions direction and LI. However, the RAN-scores did not cause grounds for conclusion. Scores from the forced conditions implied that the participants struggled to focus their attention to the CV-syllable presented in their left ear.

Discussion: Due to the low number of participants the results cannot be generalized. However, the results call for further research with a larger group of participants, and with a longer period of intervention.