Et annerledes kroppsøvingsfag fra et elevperspektiv. En kvalitativ studie om yrkesfagelevers erfaringer med kroppsøving under koronapandemien og deres motivasjon for faget.

Abstract

For lite fysisk aktivitet er et globalt folkehelseproblem og kroppsøvingsfaget kan være et tiltak for å fremme folkehelsen. Fravær i faget er en utfordring, spesielt blant yrkesfagelever. Koronapandemien og smittevernstiltak førte til at retningslinjene i faget ble endret. Formålet med denne studien er å undersøke yrkesfagelevers erfaringer med kroppsøving under koronapandemien og deres motivasjon for faget. Selvbestemmelsesteorien og økologiske utviklingsmodell blir anvendt som teoretisk rammeverk. Et kvalitativt forskningsdesign med fire semistrukturerte fokusgruppeintervju ble benyttet. Til sammen deltok 24 andreårselever ved yrkesfaglig utdanningsprogram i Vestland fylke. Tematisk analyse ble brukt som analysemetode. Funnene viser at elevene erfarte kroppsøvingsfaget under koronapandemien som teoretisk, digitalisert og endret. Undervisningen ble beskrevet som mangelfull. Høye krav til selvstendighet i faget var utfordrende og førte til juksing. Hjemmeskole ble beskrevet som tryggere og mer behagelig. Resultatene viser at motivasjonen til elevene varierte og omhandlet et samspill mellom å oppleve autonomi, egen effektivitet og tilhørighet. Et negativt kroppsbilde og det å være fysisk aktive foran andre var barrierer for deltakelse i faget. Funnene viser at et negativt kroppsbilde kan påvirke elevenes erfaringer med kroppsøvingsfaget. Studiens funn indikerer at flere elever har et usunt forhold til fysisk aktivitet, kroppsøving, kropp og helse. Dette understreker viktigheten av å fremme sunne verdier i kroppsøvingsfaget og i samfunnet. Helsefremmende arbeid på tvers av samfunnssektorer og samfunnsnivåer kan bidra til å fremme positiv helseatferd blant barn og unge.