Hverdagslivet til ungdom under Covid-19 nedstengingen. Konsekvenser av nedstengingen og kjennetegn ved ungdom som opplevde at deler av hverdagen ble bedre

Abstract

12. mars 2020 innførte norske myndigheter en nasjonal nedstenging som følge av Covid-19 pandemien som innebar strenge restriksjoner som karantene og isolasjon. Innbyggernes bevegelsesfrihet ble svært begrenset når barnehager, skoler og fritidsaktiviteter stengte og hjemmekontor og -undervisning ble den nye hverdagen. Masteroppgaven tar utgangspunkt i forskningsprosjektet «Bergen i Endring COVID-19» som ble gjennomført i uke 7 – 9 inn i nedstengingen. Masteroppgaven undersøker hva som kjennetegner ungdom i alderen 16 – 18 år som opplevde at deler av hverdagen ble bedre og om dette er assosiert med alder, kjønn, familiestruktur, søsken, sosioøkonomisk status, boforhold og internaliserende og eksternaliserende vansker. Ungdomstiden er en viktig og sårbar fase for sosial og personlig utvikling hvor unge har behov for bekreftelse og støtte fra jevnaldrende. Forskning har synliggjort at Covid-19 pandemien kan ha effekter på det psykososiale og økonomiske som berører unge og deres familier. Hvordan ungdom tilpasset seg den nye hverdagen avhenger av hvilke beskyttelses- og risikofaktorer familiene og de unge møtte. Deskriptive analyser fant at blant det totale utvalget (N = 2151) svarte 1274 at deler av hverdagen ble bedre under nedstengingen. 74,7 % av disse rapporterte om roligere dager hjemme, 62,8 % om mer tid med familie og 50,7 % om mer tid ute. En logistisk regresjonsanalyse indikerte at det å være jente, ha eget rom, bo med søsken, ha likt eller bedre råd enn gjennomsnittet og ha redusert eksternaliserende vansker var signifikant assosiert med å oppleve at deler av hverdagen ble bedre.

On March 12th, 2020, the Norwegian authorities introduced a national shutdown as a result of the Covid-19 pandemic, which entailed strict restrictions such as quarantine and isolations. Residents’ freedom of movement was limited when kindergartens, schools and leisure activities closed and home offices and education became the new everyday life. The master’s thesis is based on the research project “Bergen in Change COVID-19” which was started in weeks 7 – 9 into the closure. The master’s thesis examines what characterizes young people who experienced parts of their everyday life improved and whether this is associated with age, gender, family structure, siblings, socioeconomic status, living conditions and internalizing and externalizing difficulties. Adolescence is an important and vulnerable phase for social and personal development where young people need acceptance and support from peers. Research has shown that the Covid-19 pandemic can have effects on the psychosocial and economic that affect young people and their families. How adolescents adapt to the new everyday life depends on which protection and risk factors the adolescents and their families encountered. Descriptive analysis found that among the total sample (N = 2151), 1274 reported that parts of everyday life improved during the closure. 74,7 % of these reported calmer days at home, 62,8 % more time with family and 50,7 % more time out. A logistic regression analysis indicated that being a girl, having your own room, living with siblings, having average or higher family finances and having lower externalizing difficulties was significantly associated with experiencing parts og everyday life getting better.