Bakeri, hykleri, broderi - En korpusstudie av avledete substantiv på -eri

Abstract

«Bakeri, hykleri, broderi - En korpusstudie av avledete substantiv på -eri» av Kjersti Evysdatter Helle Denne masteroppgaven tar for seg hvordan man bruker avledningssuffikset ¬-eri til å danne avledninger i norsk, i tillegg til hvilken betydning dette suffikset tilfører basen. Dette er et interessant avledningssuffiks å undersøke, da det har flere forskjellige betydningstyper og det ikke er klart om det er snakk om ett eller to avledningssuffiks. Det er nemlig mange avledninger som har betydningene og den generelle formen til -eri-avledninger, men som har baser som slutter på -er hvor man dermed bare legger til -i. Hovedspørsmålene i oppgaven er: 1. Hvilke basetyper har eri-avledninger? 2. Er suffikset -i en del av avledningssuffikset -eri, eller er det et eget avledningssuffiks? 3. Hvilken betydning legger avledningssuffikset til basen? 4. Er avledningssuffikset produktivt? Analysen blir gjort med materiale fra Leksikografisk bokmålskorpus. Etter sortering gav søket 375 avledninger med -eri. Denne sorteringen tok vekk de avledningene som ikke hadde en base i norsk, egennavn, avledninger som ikke er intetkjønnssubstantiv, og feilskrivinger som ikke er avledninger med ¬-eri. Sammensetninger der etterleddet er en relevant avledning, og feilskrivinger av relevante avledninger ble lagt til antallet av denne avledningen. Analysen er delt inn i to deler: en morfologisk og en semantisk analyse. Den morfologiske analysen ser på hvilke basetyper avledninger med suffikset -eri har. Da det ikke alltid er entydig hvilken basetype avledningene har, diskuteres også de alternative basetypene. I flere tilfeller er det flere forskjellige basetyper som er mulige i større og mindre grad. Den semantiske analysen ser på betydningene avledningssuffikset legger til basene, og om man har forskjellige betydninger avhengig av den morfologiske basetypen. Hvorvidt avledningssuffikset er produktivt, er ikke en stor del av oppgaven, men blir behandlet kort i det avsluttende kapittelet. Hovedfunnet til den morfologiske analysen er at man har fem morfologiske kategorier. De morfologiske kategoriene er S-eri, V-eri, X-eri, S-i og V-i. S-eri: basen et substantiv med suffikset -eri. F.eks. dusteri (base: dust) V-eri: basen er et verb med suffikset -eri. F.eks. bakeri (base: bake) X-eri: basen er et adjektiv eller en frase med suffikset -eri. F.eks. galanteri (base: galant) S-i: basen er et substantiv med suffikset -i. F.eks. gartneri (base: gartner) V-i: basen er et verb med suffikset -i. F.eks. broderi (base: brodere) Semantisk gir avledningssuffikset to hovedkategorier. Dette er ‘virksomheter’ (bakeri) og ‘oppførsler’ (flørteri). Men det er også noen som betegner ‘gjenstander’ (maleri). Det er heller ingen spesiell betydningskategori som knyttet seg til noen av de fem morfologiske kategoriene, da man kunne finne dem alle i de fleste kategoriene. Unntaket er X-eri, da denne kategorien ikke har en avledning som betegner en virksomhet. Med hensyn til produktivitet ble det konkludert med at avledningssuffikset er produktivt, men de morfologiske kategoriene X-eri og V-i er ikke produktive mønstre.

«Bakeri, hykleri, broderi – A corpus-based study of derived nouns with -eri» written by Kjersti Evysdatter Helle This thesis is about how words are derived with the derivational suffix -eri in Norwegian. It also looks at the meaning that the suffix adds to the base. The suffix is interesting to analyse because it has many different meanings, and it is not clear if there is one or two derivational suffixes. One reason for this is that some of the derived words have the same meaning and form as ones that are clearly derived with the suffix -eri, but whose base ends in ¬-er so that only -i is added to the base. The main questions in the thesis are: 1. What type of bases do derivations with -eri have? 2. Is the suffix -i a part of the derivational suffix -eri, or is it its own derivational suffix? 3. What meaning does the derivational suffix give to the base? 4. Is the derivational suffix productive? The analysis was done with material from the corpus Leksigrafisk bokmålskorpus (Lexicographic Corpus of Norwegian Bokmål). The corpus yielded 375 derivations with the suffix -eri after sorting. Words that were removed through the sorting were the derivations that did not have a base in Norwegian, names, derivations that were not neuter nouns and words that were misspelt or were not derivations. Compounds that were compounded with a relevant derivation and wrongly written derivations, were added to the number of this derivation. The analysis is divided into two parts: a morphological and a semantic analysis. The morphological analysis looks at what types of bases derivations with the suffix -eri have. It is not always clear what type of base the derivations have. As a result of this a large part of the analysis looks at the alternative bases. A lot of the derivations have more than one possible base that are more or less likely. The semantic analysis looks at the derivational meaning that the suffix gives to the base, and whether the different meanings are related to the different types of bases. Whether the derivational suffix is productive or not is a minor question in the thesis but is discussed briefly in the last chapter. The conclusion of the thesis is that the derivational suffix has five different types of bases. These are divided into five different types of morphological categories. These are S-eri, V-eri, X-eri, S-i and V-i. S-eri: the base is a noun with the suffix -eri. E.g. dusteri (‘acting like a fool’), base: dust (‘fool’). V-eri: the base is a verb with the suffix -eri. E.g. bakeri (‘bakery’), base: bake (‘bake’). X-eri: the base is an adjective or a phrase with the suffix -eri. E.g. galanteri (‘gallantry’/’chivalry’), base: galant (‘gallant’/’chivalrous’). S-i: the base is a noun with the suffix -i. E.g. gartneri (‘market garden’), base: gartner (‘gardner’). V-i: the base is a verb with the suffix -i. E.g. broderi (‘embroidery’), base: brodere (‘embroider’). The semantic analysis found that the derivational suffix has two main meanings. These are a kind of business or part of a business (bakeri – ‘bakery’), and a kind of behaviour (flørteri – ‘flirting’). A small number of derivations denote objects (maleri – ‘painting’). It is possible to find all the different meanings in most of the morphological categories. The only exception is that none of the derivations in X-eri denotes a business. In all the other categories is it possible to find all three meanings. As for productivity, the thesis concludes that the derivational suffix is productive for the most part, but that the morphological categories X-eri and V-i are not productive.