Kjønnsforskjeller i uføretrygden

Abstract

I oppgaven undersøkes sammenhengen mellom mottak av uføretrygd og kjønn. Oppgaven benytter to studieperioder, 2002 til 2004 og 2017 til 2019. En lineær sannsynlighetsmodell benyttes til å analysere effekten av sentrale variabler som alder, inntekt, utdanning, foreldrenes utdanning, innvandrerbakgrunn, sivilstatus og yrke. Videre gjøres en Blinder-Oaxaca dekomponering for å undersøke om kjønnsforskjellen i de to studieperiodene kan tilskrives ulike populasjonsegenskaper eller ulik effekt av disse egenskapene. Tidsutviklingen mellom periodene blir også dekomponert for å undersøke om det er endrede populasjonsegenskaper eller effekten av egenskapene som har ført til økt uføretilbøyelighet for begge kjønn mellom periodene. Oppgaven tar for seg nye uføre, altså kun de som blir uføretrygdet i løpet av studieperioden. Resultatene fra studieperioden 2017 til 2019 tyder på at kvinner har 60 prosent høyere sannsynlighet for å bli uføretrygdet i løpet av perioden. Kjønnsforskjellen kan i størst grad tilskrives ulike effekter av egenskapene. Rundt 68 prosent av kjønnsforskjellen stammer fra ulik effekt av populasjonsegenskapene. Ulike koeffisienter for alder bidrar i størst grad til kjønnsforskjellen. I studieperioden 2002 til 2004 har kvinner 26 prosent høyere sannsynlighet for å bli uføretrygdet. Kjønnsforskjellen stammer her i størst grad fra ulike populasjonsegenskaper, hvor ulik inntekt bidrar mest. Rundt 68 prosent av kjønnsforskjellen kan her tilskrives ulike populasjonsegenskaper. Tidsutviklingen for både kvinner og menn viser at begge grupper øker egenskaper som er negativt korrelert med uføretilbøyeligheten mellom periodene, som isolert sett reduserer uføretilbøyeligheten. Reduksjonen som kommer av økte egenskaper motvirkes av økte koeffisienter på variabler som er positivt korrelert med uføretilbøyeligheten. Koeffisientene for alder ser i stor grad ut til å forklare hvorfor kvinner øker sin uføretilbøyelighet mellom studieperiodene. Menn øker sine koeffisienter for alder, men ikke i like stor grad. Dette bidrar totalt sett til å øke uføretilbøyeligheten for både kvinner og menn mellom studieperiodene.