Hvilken betydning hadde kirkebyggene for religionsskiftet på 1000-tallet? En historiografisk undersøkelse av historiske og arkeologiske forskningsarbeider

Abstract

I den norske forskningstradisjonen har historiefaget vært benyttet for å belyse det nasjonale. Vår felles historie, dens oppkomst og utvikling begynte i stor grad med religionsskiftet på 1000-tallet. Som en del av religionsskiftet har kirkebyggene vært et av de fysiske symbolene som representerer og konstaterer at det forekom et skifte. Men med de mange ulike tolkningene som har oppstått siden 1900-tallet, spesielt innen historie og arkeologi, har kirkebyggenes betydning for religionsskiftet endret seg, i lik grad som hypoteser om religionsskiftet har endret seg. Man kan derfor spørre seg om kirkebyggene har hatt den betydningen som ettertiden så tydelig har pålagt dem, og hvordan og hvorfor har dette i så fall endret seg. Ved en historiografisk undersøkelse har åtte forskningsverk fra den historiske,- og arkeologiske fagdisiplinen fra 1900-tallet og til i dag blitt undersøkt, i et forsøk på å belyse hvordan kirkebyggenes betydning for religionsskiftet har endret seg. I tillegg til at over et dusin andre verk er blitt nevnt for å vise endringene innenfor hver fagdisiplin, innenfor fagområder og forskningsfelt, og i et tverrfaglig lys og samarbeid. Arbeidets formål er å vise til forskjeller og ulikheter i forskningslitteraturen, gjennom å både undersøke de lange linjene, men også i detalj å se hvorfor og på hvilken bakgrunn forskerne har kommet fram til sine hypoteser.