| dc.description.abstract | Fjordlandskapet langs den vestnorske kysten er viktige maringeologiske arkiv grunnet deres semi-isolerte morfologi. Fjordbassengenes sedimentære avsetninger består hovedsakelig av sediment knyttet til proksimale- og distale deglasiasjonsprosesser og hemipelagiske sedimenter. Sedimentene kan benyttes i ulike paleorekonstruksjoner, og kan blant annet gi informasjon om tidligere klimatiske- og sedimentære prosesser. I dette prosjektet har seismostratigrafisk, litostratigrafisk og hydrologisk data sammen med optiske undervannsbilder fra Førdefjorden blitt analysert og kvantifisert med formål om å danne et innblikk i de ulike avsetningsprosessene som har funnet sted i fjorden, med spesielt fokus på sen-holocen tid. Studiens datagrunnlag består av fem fallkjerner, syv multikjerner, fire CTD målinger og to ROV klipp korrelert med en kombinasjon av seks seismiske TOPAS tverr- og lengdeprofiler. Gjennom ikke-destruktive analyser og sediment-analyser er sedimentære proxyer analysert, og en kronostratigrafisk aldersmodell basert på karbondateringer (AMS) av bentiske foraminiferer er konstruert fra kjerner lokalisert på innsiden og yttersiden av fjordterskelen i Ålasundet. Basert på det maringeologiske datasettet tolkes nedre del av seismostratigrafien til å hovedsakelig bestå av smeltevannsplumitter knyttet til deglasiasjonsprosesser fra pre- og post yngre dryas. Stratigrafisk over plumittene identifiseres skredhendelser, hvor majoriteten er eldre enn 4000 Cal a BP. I litostratigrafien er det to ulike turbiditthendelser med beregnede aldre på ~2500 Cal a BP og ~1100 Cal a BP. Avsetningene korreleres til regionale hendelser i sen-holocen. En lokal skredhendelse indentifiseres og ved Engebøfjellet, og tolkes til å være påvirket av skred fra land. Til tross for topografiske ulikheter er den hemipelagiske sedimentasjonsraten beregnet til å være relativt lik i fjorden, mellom ~55 – 65 cm/ka. Sedimentene består av siltig leire og har en homogen og strukturløs karakter med varierende grad av organisk materiale, bentiske foraminiferer og bioturbasjon. Oppgrovingen av sedimentene i øvre del av stratigrafien knyttes til økt strømføring og sedimenttilførsel under ‘den lille istid’. B. skagerrakensis er beregnet til å inntre den bentiske foraminifer faunaen i ytre deler av fjorden ved ~1300 Cal a BP (650 A.D.), og dominerer ved ~1220 Cal a BP (730 A.D.). I indre deler av fjorden inntrer den først ~350 år senere ved ~880 Cal a BP (1070 A.D.) og dominerer ved ~865 Cal a BP (1085 A.D.). Tidsforskjellen tolkes til å være knyttet til variasjoner i bunnforhold og strømstyrke i fjorden. Ved det påtenkte gruvedeponiet til Nordic Mining AS anbefales det videre undersøkelser av de sedimentære forholdene før eventuell oppstart. Med de holocene avsetningsratene som er funnet i området estimeres det å ta minimum ~165 – 185 år før et mektig nok sedimentlag er avsatt til at normal bentisk fauna kan returnere. | |
