| dc.description.abstract | Klimakrisen har de siste to-tre årene blitt noe alle snakker om: den er på nyhetssendingen på NRK og i statsministerens taler. Imidlertid er naturkrisen like prekær. De siste årenes debatter om vindmøller på land, og denne vinterens debatt om utbygging av vernede vassdrag for økt strømtilførsel, er to klare eksempler på at naturkrisen blir glemt i møte med klimakrisen. I en slik virkelighet er det viktig å se på hva slags juridisk vern den urørte naturen vår har. Og enda viktigere, hvilke juridiske virkemidler en som enkeltperson og som fellesskap kan bruke i møte med naturødeleggelser. Masteroppgaven består av en rettsdogmatisk og en rettspolitisk del. I den rettsdogmatiske delen er formålet å undersøke om det innenfor rammene av gjeldende rettskilder er mulig å argumentere for allemannsrett som en særrett, som et verktøy for å gi naturen et sterkere vern. Dette er ingen ny idé, men jeg ønsker å ta forskningen et steg videre fra der den står i dag. I den rettspolitiske delen er drøftelsen friere. Her vil jeg ta utgangspunktet i en radikal, skotsk lovreform, og se på om denne er egnet som inspirasjonsgrunnlag for norsk rettsutvikling. | |
