The importance of fun : Perceptions of music therapy for children at an inpatient unit in mental health care

Abstract

Barns psykiske helse, trivsel og livskvalitet er i stor grad påvirket av deres omgivelser. Dette er spesielt aktuelt nå da covid-19 pandemien viser seg å ha hatt store konsekvenser for barnas psykiske helse. Barns helseutfordringer er sammensatt og involverer livsutfordringer for både barnet og deres familie. Det gis et variert interprofesjonelt helsetilbud for barn i psykisk helsevern, og i noen tilfeller inkluderer dette musikkterapi, som er et relativt nytt tilbud i denne konteksten.

Denne kvalitative studien utforsker opplevelsen av musikkterapi for barn på sengepost i psykisk helsevern gjennom en feministisk epistemologisk tilnærming, med et mål om å få en bedre forståelse av musikkterapi i denne konteksten. Gjennom de mange perspektivene til barna, foreldre og det tverrfaglige personalet blir disse ulike opplevelsene utforsket i en multiple case studie. Deltakerobservasjon, i kombinasjon med intervjuene med foreldre, ga viktig kontekstuell informasjon. Som et grunnlag for å intervjue barna ble det gjort en grundig teoretisk refleksjon og diskusjon om maktrelasjoner i forskning med barn. Tre artikler er inkludert i denne avhandlingen, og disse omfatter den teoretiske diskusjonen, barnas perspektiv og personalets perspektiv.

I første artikkelen blir maktrelasjoner i forskning med barn belyst gjennom en teoretisk refleksjon og diskusjon. En bevissthet rundt epistemisk rettferdighet, epistemisk ignoranse og epistemisk urettferdighet framstod som viktig når en jobber og forsker med barn og pasienter i psykisk helsevern. Det ble også framhevet at kunnskap om epistemisk urettferdighet, og hvordan en kan unngå dette, viser hvor viktig det er å inkludere barn i psykisk helsevern og deres kunnskap i forskning.

Den andre artikkelen fokuserte på barnas perspektiv, og gjennom semistrukturerte intervju formidlet barna sine opplevelser av musikkterapi på ulike måter. Barna brukte mange ulike modaliteter for å uttrykke seg selv, som blant annet gjennom musikk, tegning, bevegelser, stillhet og ord. I analyseprosessen ble det brukt en narrativ tilnærming informert av «portraiture», som belyser ikke-dominante opplevelser. Denne narrative metoden ga rom for de ulike modalitetene i analysen, så vel som i presentasjonen av funnene. Gjennom å gi oppmerksomhet til barnas egne perspektiv ble det tydelig at gøy var en essensiell del av musikkterapi i psykisk helsevern for barna, ikke forstått som underholdning, men som noe av eksistensiell betydning og med et stort terapeutisk potensial.

I den tredje artikkelen var fokuset på det tverrfaglige personalets oppfattelser av musikkterapi. Gjennom deres perspektiv ble mulige betydninger og potensial ved musikkterapi i denne konteksten utforsket, både i forhold til barna og i forhold til det tverrfaglige samarbeidet. Dette viste flere ulike potensial i musikkterapi, som blant annet emosjonsregulering så vel som opplevelse av identitet og frihet for barna.

De mange ulike perspektivene til barna og personalet bidrar med ny innsikt og forståelse inn i dette feltet. I en sammenkobling og diskusjon av disse perspektivene oppstår nye spørsmål: Hvordan kan vi ivareta barnas perspektiv? Er barnas og de ansattes perspektiv motstridende eller utfyllende? Hva kan musikkterapi bidra med i en sengepost for barn i psykisk helsevern? Er en ressursorientert tilnærming i en medisinsk setting en motsetning? Disse spørsmålene blir diskutert og reflektert over i denne avhandlingen, og bidrar med ny forståelse for hvilken betydning musikkterapi kan ha og hva det kan bidra med for barn i psykisk helsevern.

Children’s mental health and their well-being are largely influenced by their surroundings. This is particularly relevant now as the COVID-19 pandemic is proving to have had major consequences for children’s mental health. Children’s mental health problems are complex and involve life challenges for both the child and their families. A variety of interprofessional services are provided for children in mental health care, including, at some hospitals, music therapy, which is a relatively recent proposition in this context.

This qualitative study explores perceptions of music therapy for children in an inpatient unit in mental health care through a feministic epistemological approach, with a primary aim of obtaining a better understanding of music therapy in this setting. Through the multiple perspectives of the children, their parents and the interprofessional staff, these various perceptions are explored in a multiple case study design. Participant observation, in combination with the interviews with the parents, provided important contextual information. As a foundation for the interviews with the children, a thorough theoretical reflection and discussion concerning power relations in research with children was done. Three articles are included in this dissertation, concerning the theoretical discussion, the children’s perspectives and the interprofessional staff’s perspectives.

In the first article, power relations in research with children were highlighted through a theoretical reflection and discussion. An awareness of epistemic justice, epistemic ignorance and epistemic injustice was emphasised as important when working and researching with children and patients in mental health care. It was also highlighted that knowledge about epistemic injustice, and how to avoid it, reveals the importance of including children in mental health care and their knowledge in research.

The second article focused on the children’s perspectives and, through semistructured interviews, the children conveyed their experiences of music therapy in various ways. Multiple modalities were used by the children to express themselves, such as through music, drawings, movements, silence and words. In the analysis process, a narrative approach informed by “portraiture” was used, highlighting nondominant experiences. This narrative method allowed for multiple modalities in the analysis as well as in the presentation of the findings. In the children’s own perspectives, fun appeared to be an essential part of music therapy in mental health care for the children, not understood as entertainment, but as something of existential importance and with great therapeutic potential.

In the third article, the focus was on the interprofessional staff’s perceptions of music therapy. Through these perceptions, the possible significances and potentials of music therapy in this setting were explored, both concerning the children and the interprofessional collaboration. This revealed various potentials in music therapy, such as emotion regulation, as well as experience of identity and freedom for the children.

The multiple perspectives of the children and the interprofessional staff contribute new insights and understanding to this field. When linking and discussing these various perspectives, new questions arise: how to be attentive to, and curate children’s perspectives? Are the children’s and the staff’s perspectives in conflict or are they complementary? What can music therapy contribute to an inpatient unit for children in mental health care? Is a resource-oriented approach in a medical setting contradictory? These questions are discussed and reflected upon in this dissertation, and offer a new understanding of the significance that music therapy can have and what it can contribute to children in mental health care.