Rusavhengiges bruk og besittelse av narkotika til eget bruk

Abstract

I hvilken grad er ileggelse av straff overfor rusavhengige for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk et inngrep i retten til privatliv etter EMK art. 8? Høyesterett uttalte i HR-2022-731-A at utgangspunktet er at "straff ikke i seg selv er et inngrep i artikkel 8s forstand". Kan dette i realiteten sies å gi uttrykk for gjeldende rett? Hva med selve kriminaliseringen? I hvilken grad er eksistensen av straffebudet som forbyr bruk og besittelse av narkotika et inngrep i retten til privatliv etter EMK art. 8? Det er disse spørsmålene som ligger til grunn for temaet i denne masteroppgaven.

To what extent is a conviction for personal consumption and possession of narcotics by people with substance use disorder an interference in their right to respect for private life under ECHR art. 8? The Supreme Court of Norway stated in HR-2022-731-A that the starting point is that punishment in itself is not an interference within the meaning of Art. 8 of the Convention. Is this in reality an expression of current law? What about the criminalization of consumption and possession of narcotics? To what extent is the existence of legislation which makes these actions punishable an interference under ECHR art. 8? This master thesis aims to answer these questions.