| dc.description.abstract | Oppgaven handler om grensen mellom sjø og "land" etter laksetildelingsforskriften § 7-2. Ettersom de fleste landbaserte anlegg bygges i grensen mellom land og sjø, har det siden 2016 (da konsesjoner til landbasert oppdrett av matfisk ble vederlagsfritt) vært uklart nøyaktig hvor grensen går. I 2019 kom myndighetene med retningslinjer til bestemmelsen som skulle være oppklarende. Det var de ikke. Retningslinjene inneholdt momenter om anleggets utforming, der særlig momentet om anleggets plassering opp mot høyeste astronomiske tidevann (HAT) har skapt forvirring. Momentet antyder at et anlegg som ligger innenfor grensen til sjøen etter kartverkets grenser flere meter fra sjøen, likevel kan anses som å ikke være "på land" dersom det er sprengt ned slik at produksjonsenhetens laveste punkt er under HAT. Spørsmålet oppgaven drøfter ble behandlet av Tingretten 16.11.2022. Oppgaven og dommen er på mange måter forenelig, men ettersom oppgaven er av en akademisk og langt mer teoretisk karakter enn dommen, går den dypere inn på flere punkter. Dommen er først og fremst ute etter å løse den konkrete tvisten, og skal ikke gå like dypt inn på alle momenter, slik denne oppgaven gjør. Rettstilstanden er selv etter tingrettsdommen uklar, til tross for at denne var enstemmig. Retningslinjene fra 2019 står seg fortsatt og skaper usikkerhet for aktørene som driver med landbasert oppdrett. Konsekvensen av at et anlegg ikke anses for å være "på land" er et tap på flere hundre millioner da det er dette konsesjoner for sjøbasert oppdrett koster. Det er derfor av stor betydning at usikkerheten blir oppklart. | |
