"Jehovas vitner nektes statstilskudd for 2021". En dokumentanalyse
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3071442Utgivelsesdato
2023-05-17Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master theses [252]
Sammendrag
Januar 2022 publiserte nettavisen Vårt Land nyheten som gjorde det kjent for det norske folk at Jehovas vitner i Norge nektes statstilskudd av Statsforvalteren i Oslo og Viken på bakgrunn av trossamfunnets eksklusjonspraksis og hindring i retten til fri utmelding. I henhold til den nye trossamfunnsloven som tråde i kraft i 2021, kan den norske stat nekte tros- og livssynssamfunn statlig finansiering og registrering som tros- eller livssynssamfunn dersom deres praksis ikke er i tråd med loven. Ved å analysere saksdokumentene fra Statsforvalteren i Oslo og Viken, brev fra styreledere i Jehovas vitner i Norge, Jørgen Pedersen og Kåre Sæterhaug, Jehovas vitners egen publikasjon, Organisert for å gjøre Jehovas vilje (2019), reaksjoner og kommentarer om saken i mediebildet og relevant norsk lovgivning, har jeg sett hvordan dokumenter har blitt produsert og iverksatt på ulike steder og tidspunkter, av ulike aktører, og gjennom skiftende kontekster i saken. Gjennom min dokumentanalyse har jeg sett hvordan Statsforvalteren i Oslo og Viken har håndtert saken, hvordan Jehovas vitner har respondert samtidig som de har forsøkt å endre utfallet, men også hvordan andre aktører har forsøkt å påvirke dens tolkning og utfall. Etter å ha fulgt sakens utvikling, og gjennom en rekke hendelser, har jeg sett hvordan ulike reaksjoner, påstander, fremstillinger og tolkninger har blitt brakt frem i ulike dokumenter. Gjennom denne casestudien gir jeg et glimt av hvordan Statsforvalteren i Oslo og Viken bruker dokumenter som verktøy for å utøve makt og kontroll over tros- og livssynssamfunn i Norge. Samtidig avslører jeg hvordan norske ledere av Jehovas vitner representerer trossamfunnets autonomi og selvbestemmelse innad i deres religiøse fellesskap. I denne oppgaven ser man hvordan konflikten mellom Statsforvalterens disiplinering av trossamfunnet og hennes forsøk på å endre dets interne organisering, og trossamfunnet egen autoritet og religionsfrihet, men også medlemmers grunnleggende menneskerettigheter kommer til syne.