Vurdering i historiefaget – mellom idealer og realiteter. Læreres erfaringer med vurdering i historiefaget i den videregående skolen.

Abstract

Den nye læreplanen i historiefaget, innført som en del av Fagfornyelsen, sikter mot målsettinger som innebærer bruk av kompleks kompetanse. Historiefaget har tradisjonelt hatt en vurderingspraksis der man tester elevenes evne til å huske realhistorisk kunnskap, men vi har lite kunnskapsgrunnlag for å si noe om hvordan historielærere praktiserer vurdering i dag. I historiedidaktikken fremstår vurdering av kompleks kompetanse som et utfordrende felt. Denne studien har til hensikt å undersøke et utvalg historielærere sine erfaringer med vurdering i historiefaget i den videregående skolen. Et sentralt formål ved studien er å synliggjøre utfordringer og muligheter som oppstår når vurdering av historiedidaktiske målsettinger møter lærerhverdagen. I studien sees vurdering i sammenheng med innføringen av Fagfornyelsen og læreres mål for historiefaget, og hvordan disse målsettingene vurderes. Læreres erfaringer ble undersøkt ved kvalitativ metode, der kildematerialet er dybdeintervju av 6 historielærere i den videregående skolen på et tidspunkt der den nye læreplanen nylig var blitt innført. Resultatene viser at lærerne er opptatt av at vurdering i historiefaget ikke bør foregå slik den tradisjonelle praksisen har vært. Lærerne sikter mot komplekse målsettinger, som kritisk tenking, forståelse og historiebevissthet. Et fellestrekk når målsettingene omsettes til mer konkrete kjennetegn på kompetanse er at de handler om å se sammenhenger og trekke linjer i historien på ulike måter. Det kommer frem et paradoks i at historiebevissthet er en viktig målsetting samtidig som at det er vanskelig å sette ord på og omsette til synlige kjennetegn på kompetanse. Slik synliggjøres en utfordring som dukker opp i møtet mellom historiedidaktiske målsettinger og skolens vurderingsregime. Det er mer tydelig hvilken vurderingspraksis lærerne vil vekk fra enn hva de beveger seg mot. Funnene tyder likevel på en praksis der prosjekter og innleveringsoppgaver har en sentral plass, men der variasjon også er et viktig prinsipp. I vurderinger skal elevene ikke gjengi, men bruke kunnskaper gjennom drøfting, kildebruk, utforsking og uformelle vurderingssituasjoner. I studien kommer det også frem at den nye læreplanens åpenhet gir lærerne et stort handlingsrom, der de må ta stilling til utfordrende historiedidaktiske spørsmål som dukker opp i brytningen mellom et tradisjonelt og et «nytt» historiefag. Dette kan oppleves som utfordrende der lærerne manglet støtte ved innføringen av Fagfornyelsen.

The implementation of the new curriculum in history aims at the use of complex competencies. Historically, the assessment practices in history education have been testing students' ability to memorize factual historical knowledge. There is limited knowledge about how history teachers currently practice assessment. In history didactics, the assessment of complex competencies presents a challenging field. This study intends to examine a group of history teachers' experiences with assessment in upper secondary school. A central objective of the study is to highlight the challenges and opportunities that arise when the assessment of goals of history didactics meets the realities in the schools. Assessment is seen in relation to the implementation of the new curriculum and the teachers' goals for history education, as well as how these goals are assessed. The research questions were examined through a qualitative method, using in-depth interviews with six history teachers in upper secondary schools. The interviews were conducted when the new curriculum recently had been implemented. The results show that there was a common consensus among the teachers that the traditional assessment practices in history were not adequate for the goals of history education. The teachers aim for complex goals, such as critical thinking, understanding history, and historical consciousness. A common feature when translating the goals into more concrete characteristics of competence is the ability to in see relations and draw lines in various ways. A challenge emerges when historical consciousness is an important goal, yet it is difficult to articulate and translate into visible indicators of competence. This highlights a challenge that arises when goals of history didactics meets the school's assessment regime. It becomes clear that it is easier to describe what assessment should not be than how it should be when assessing complex competencies. However, the findings suggest a practice where projects and submission tasks have a central place, and where variation is an important principle. In assessments, students are expected to not merely reproduce knowledge but to use it through discussions, source analysis, exploration, and participation in informal interactions in the classroom. The study also reveals that the lack of specific instructions in the new curriculum provides teachers with a wide range of possibilities, requiring them to address challenging questions in history didactics that arise in the intersection of a traditional and a "new" approach to the subject of history. This can be perceived as a challenge, particularly if the teacher lacked support during the implementation of the new curriculum.