| dc.description.abstract | Malaria er en parasittsykdom som tar livet av nesten av en halv million mennesker hvert år. Malariabyrden har gått betraktelig ned på verdensbasis, men for 84 land gjenstår det å utrydde sykdommen. Lumefantrin (LUM) i kombinasjon med artemeter brukes som per oral behandling av ukomplisert malaria ved falciparum parasittinfeksjon, ut fra verdens helseorganisasjon (WHO) sine anbefalinger. Denne farmakologiske behandlingen er en utfordring av stor klinisk betydning grunnet dens varierte biotilgjengelighet og de vansker pasienter med store gastrointestinale plager har med å kunne fullføre per oral behandlingen. Phytantriol (PHY) -baserte kubosomer, som er en type lyotropisk flytende krystall nanopartikkel (LLCNP), ble derfor undersøkt som et potensielt intravenøst medikamentleveringssystem av lumefantrin. Dette som en måte å overkomme de overnevnte utfordringene på og bidra til å bremse resistensproblematikken mot artemisinin derivater. I dette arbeidet ble D-α-tokoferyl polyetylenglykol 1000 succinat (TPGS), Polysorbat 80 (P80) og Pluronic 127 (F127) brukt som stabiliserende midler av phytantriol i ulike vektprosentratioer (wt%) for å undersøke dens innflytelse i formuleringen med hensyn til deres stabilitet, partikkelstørrelsesfordeling, polydispersitetindeks (PDI), zeta-potensial, morfologi samt medikamentlasting-kapasitet (DL%) og medikamentinnkapslingseffektivitet (EE%) av de dispergerte nanopartiklene. De tilberedte phytantriol-baserte kubosomer ble hydrert med fosfatbufret saltvann (PBS) som løsemiddel og de resulterende nanopartiklene varierte i størrelse ut ifra type og mengde stabilisator brukt i formuleringen, med en størrelse fra 157.7-273.0 nm. De ulike stabilisatorene viste ulik ytelsesevne hvor F127 ble ansett som den stabilisator med best dispergerende egenskaper sammenlignet med TPGS og P80. Zeta-potensialer til nanopartiklene spente mellom -0.212 og -1.32 mV og tilstedeværelsen av nanopartiklene ble videre bekreftet ved hjelp av transmisjonselektronmikroskopi (TEM). Lasting av lumefantrin påvirket i særlig liten grad partikkelstørrelsen og zeta-potensialet til nanopartiklene. DL% og EE% verdiene oppnådd ble på henholdsvis 4.6%-13.5% og 44.2%-87.6%, og de tilberedte formuleringene lagret i over to måneder ved 4˚C og 25 ˚C viste seg å ikke være forenlig med en frystørkingsprosess, grunnet endring i integriteten til nanopartiklene, spesielt med hensyn på partikkelstørrelsen, legemiddellekkasje og kvalitet på dispersjonene. Avslutningsvis ble det dannet vellykkede phytantriol kubosomer med alle tre stabilisatorene testet i denne oppgaven, og dette kan potensielt benyttes som et fremtidig intravenøst medikamentleveringssystem av lumefantrin. | |
