Hofteleddsdysplasi hos spedbarn – screening, behandling og oppfølging

Abstract

BAKGRUNN Hofteleddsdysplasi forkommer hos opptil 3 % av nyfødte og kan ubehandlet føre til luksert hofteledd, osteoartritt og behov for hofteprotese. Målet med studien var å kartlegge rutiner for ultralydscreening, behandling og oppfølging av hofteleddsdysplasi ved norske sykehus.

MATERIALE OG METODE Elektronisk spørreskjema ble sendt til radiolog med fagansvar for barneundersøkelser ved alle sykehus med barneavdeling.

RESULTATER Selektiv ultralydscreening i tillegg til klinisk hofteundersøkelse ble tilbudt ved alle 22 sykehus. Åtte sykehus tilbød ultralyd før hjemreise til alle barn med positive funn ved klinisk undersøkelse eller risikofaktorer, elleve tilbød ultralyd før hjemreise til barn med positive funn ved klinisk undersøkelse, mens tre sykehus tilbød ultralyd innen to til seks uker. Ultralydundersøkelsen ble utført med en kombinert teknikk ved 16 avdelinger. 21 avdelinger benyttet alfavinkelen som et mål for acetabulums skålform, mens 15 målte caputs dekningsgrad, enten i tillegg til alfavinkelen eller alene. Indikasjon for tidlig pute- eller ortosebehandling var basert på en kombinasjon av kliniske funn og ultralydfunn (n = 18), på kliniske funn alene (n = 2) eller på ultralydfunn alene (n = 2). Behandlingsindikasjonene basert på ultralyd var umoden acetabulum (n = 9), lett dysplasi uansett stabilitet (n = 7) eller lett dysplasi kombinert med klinisk instabilitet (n = 5). Behandlingslengde ved ukomplisert hofteleddsdysplasi var tre måneder ved 15 avdelinger. Kontrolltidspunkt gjennom første leveår varierte betydelig.

FORTOLKNING Rutiner for screening, behandling og oppfølging av hofteleddsdysplasi varierte betydelig mellom sykehusene.