Rekkevidden av kildevernet i lys av Rt-2015-1286 (Rolfsen-saken)

Abstract

Kildevernet blir gjennomgående tillagt stor vekt. Når publikasjonen ligger i kjernen av den journalistiske virksomheten, er kildevernet omtrent urokkelig. Vernet kan påberopes som bevisfritaksregel av en forholdsvis vid persongruppe, så lenge det kan godtgjøres at publikasjonen i hovedtrekk har et journalistisk formål. Kildevernet beskytter i utgangspunktet kun kildeavslørende materiale, men i spesielle tilfeller kan også upublisert ikke-identifiserende materiale omfattes av vernet. Avslutningsvis drøftes kildevernets stilling i den nye etterretningstjenesteloven.