Konsekvensutredningen før åpning av et nytt område for petroleumsvirksomhet

Abstract

Emnet for denne oppgaven er kravet om utredning av klimavirkninger fra petroleumsutvinning på kontinentalsokkelen i henhold til petroleumsloven. Problemstillingen som drøftes er på hvilket trinn i saksbehandlingsprosessen som leder frem til petroleumsaktivitet det må foretas en konsekvensutredning av klimavirkninger fra petroleumsutvinning. Det blir også drøftet i hvilken grad det i konsekvensutredningen skal tas hensyn til klimavirkninger av forbrenning av norskprodusert petroleum i utlandet. Bakgrunnen for problemstillingen er at spørsmålene ble drøftet og var grunnlag for dissens mellom Høyesteretts flertall og mindretall plenumsdommen i HR-2020-2472-P (Klimadommen). I tillegg er det en stadig økende kunnskap om klima og klimaendringer som har ført til større fokus på reduksjon av klimagassutslipp. Problemstillingene blir belyst gjennom å tolke petroleumsloven og petroleumsforskriften i lys av Grunnloven § 112, EUs plan- og prosjektdirektiv og internasjonale klimaavtaler. Etter petroleumsloven § 3-1 tolket i lys av blant annet Grl. § 112 og EUs plandirektiv skal klimavirkninger utredes i konsekvensutredningen før åpningen av et område for petroleumsutvinning. Det er det ikke tilstrekkelig å forskyve vurderingen av klimavirkninger til stadiet for plan for utbygging og drift, jf. petroleumsloven § 4-2. Videre skal konsekvensutredningen etter petroleumsloven § 3-1 tolket i lys av Grl. § 112 og EUs plandirektiv, inneholde en vurdering av forbrenningsutslipp av norskprodusert petroleum i utlandet.