Kan hardshipklausuler være til hjelp ved endrede forhold i kommersielle kontrakter? Med særlig fokus på klimaendringers påvirkning på kontraktsoppfyllelse innen entreprise

Abstract

Masteroppgavens problemstilling er hvorvidt hardshipklausuler, som et avtalebasert reforhandlings- eller revisjonsgrunnlag, kan være til hjelp ved endrede forhold i kommersielle kontrakter. Oppgaven gjør et dypdykk i hardshipklausuler som fenomen og kontraktsmekanisme, og setter klausulen opp mot bakgrunnsrettens regler for revisjon, altså avtaleloven § 36 og læren om bristende forutsetninger, samt den beslektede kontraktsmekanismen force majeure. Det vurderes om en hardshipklausul er en velegnet mekanisme for å håndtere ulike typer utfordringer knyttet til en endret kontraktsoppfyllelsessituasjon, og om bruken av en slik klausul kan anbefales. For å belyse og avgrense den valgte problemstillingen, fokuseres det på hvordan endrede forhold påvirker oppfyllelse av entreprisekontrakter mellom profesjonelle parter. En bakenforliggende motivasjon for oppgaven er klimaendringers konsekvenser på globalt, regionalt og lokalt natur- og samfunnsliv, herunder påvirkning på gjennomføring av kontraktsforhold. Konsekvensene av klimaendringer brukes derfor som bakteppe og eksempel på en type endrede forhold som kan vanskeliggjøre kontraktsoppfyllelse i slike kontraktsforhold.

This master’s thesis considers whether hardship clauses, as a contractual mechanism for reviewing, revising or amending a contract, may be of relevance and assistance to the contracting parties when the contractual situation has been changed by unforeseen circumstances, with special focus on consequences of climate change as a triggering event. It debates how such review clauses fit into Norwegian contract law, among related mechanisms, and considers whether such review clauses are fitting for enterprise commercial contracts specifically.