Tankesmier i ord og handling

Abstract

Denne oppgaven belyser hvordan de norske tankesmiene Civita, Agenda og Manifest iscenesetter seg selv retorisk gjennom skriftlige uttrykk. Problemstillingen tar utgangspunkt i tankesmienes komplekse mellominstitusjonelle posisjoner, sammensatte virkefelt og mål om å påvirke samfunnsdebatten. Dette leder til sentrale spørsmål om hva de kommuniserer, hvordan de kommuniserer, og hva dette sier om dem. For å finne svar på hvordan tankesmiene retorisk iscenesetter seg selv, har jeg gjennomført en fortolkende analyse av til sammen ni tekster fordelt på tre ulike sett. Det første settet består av presentasjonstekster hentet fra tankesmienes nettsider, og de resterende tekstene, som omhandler meningsmotstandere og en aktuell politisk hendelse, er publisert både på deres nettsider og i aviser. Funnene fra analysen har resultert i fem overordnede retoriske strategier. I generelle trekk viser disse strategiene at tankesmiene iscenesetter seg selv som vekselvis folkelige og politiske, og i tillegg at de inntar ulike roller som opinionsdannere – som eksempelvis forkjempere for den gode sak, eller som samlende, folkelige rettledere.